Jeg er ikke helt sikker paa om dette bildet kom gjennom, men dersom det gjorde det, saa er dette et bilde av klasserommet mitt. Her kommer jeg nesten hver dag, og blir presset sammen men 50 andre elever som gjoer sitt beste for aa unngaa at laereren kan ha undervisning... ganske underholdende til tider, og litt for mye styr resten av tiden.

Det andre bildet er av den beste og nesten nermeste kysten vi har her. Jeg har desverre bare vaert der to ganger, men det var helt utrolig begge gangene Det er godt vaer, ikke for fullt av folk, god mat og herlig vann.

Det var desverre alle bildene jeg fikk gjennom denne gangen, men jeg haaper at neste gang jeg proever saa faar jeg lagt ut litt flere.

Haiti

Paa tirsdagen denne uken var jeg hjemme i huset sammen med lillesosteren min Sarai, vi laa i sengen og saa paa tv, da sengen plutselig begynte aa riste. Dette var egentlig ikke saa veldig uvanlig ettersom lillesosteren min har en tendens til aa bli litt utolmodig hvis hun ligger i ro lenge nok. Men da hun begynte aa bli irritert fordi jeg forstyrrethenne, forstod jeg at det var et jordskjelv. Sosteren min ble skikkelig redd, og begynte aa hyle, hun begynte aa faa skikkelig panikk. Alt rundt oss ristet, og ingen av oss visste hva vi skulle gjoere og jeg begynte aa foele meg ganske kvalm. Skjelvet varte mye lengre enn jeg hadde trodd det ville, aa da det sluttet var jeg ganske lettet. Paa gaten kunne vi hoere mange som lop rundt og ropte, det hadde kommet sprekker i gaten, men heldighvis var det ingen bygninger som hadde rast og ingen som ble skadet. Paa tv den kvelden var det kjempe mange nyheter om jordskjelvet som hadde rammet Haiti. De sa at mange tusen personer hadde dodd, og nesten hele hovedstaden Port-au-prince, som ble hardest rammet, var odelagt. Bildene som ble vist var sjokkerende, og det var helt forferdelig aa se. Paa nyhetene ble det gikk ut et tsunamivarsel og blandt mange andre ting ble vi raadet til aa sove med klaerne paa, saa vi kunne komme oss ut av huset saa fort som mulig dersom noe mer skulle hende.

Paa skolen i dag hadde alle sammen med seg mat, vann eller medisiner som skulle sendes til Haiti. Det virker som om alle skolene og arbeidsplassene i landet har gaatt sammen for aa sende mat og utstyr til Haiti for hjelp. Senere paa dagen ble jeg med sosteren min til universitetet Pucmm for aa donnere blod. De hadde aapnet for donnorer tidlig paa dagen og hele tiden hadde det vaert en gjevn strom innom. For vi kunne donnere maatte vi ta en blodprove for aa vaere sikker paa at vi ikke hadde sykdommer osv. Vi maatte vente i nesten 2 timer for aa faa tatt proven, deretter maatte vi vente enda en god stund (1-2 timer) for aa se om vi faktisk kunne donnere, og til slutt ventet vi ca en time for at en av sengene hvor vi maatte ligge mens blodet ble tatt ut, ble ledig. Det ble en lang dag med masse venting, men jeg er veldig glad for aa faa gjort det.

Det aa vaere her mens dette har hendt har vaert en ganske rart. Mens jeg er her er alt saa mye mer virkelig, dersom jeg hadde vaert i Norge hadde jeg vel syntes at det far forferdelig det som hendte, kenskje donnert litt penger, men etter en stund ville jeg glemt det, eller saa hadde jeg begynt aa tenke paa andre ting. Her er det vanskelig aa tenke paa andre ting, omtrent alle du moeter i denne byen jeg bor i har venner fra Haiti og som har mistet familien sin. For meg er det veldig rart aa vaere her saa naert alt som skjer, dersom noe blir for sterkt for meg, eller for vanskelig kan jeg dra tilbake til Norge hvor jeg har alt jeg trenger, hvor jeg har mer enn jeg trenger, men for de menneskene som bor i Haiti, de kan ikke romme til et annet land eller dra hjem til familien sin... det stedet som ble odelagt var hjemmet deres og menneskene som ble rammet var familien. Naar dette utvekslingsaaret er over vil jeg reise tilbake til Norge og dette vil vaere et mine som jeg haaper at jeg vil huske senere I livet, jeg haaper at neste gang noe slikt hender saa vil jeg huske fortvilelsen, redselen og sorgen som jeg har sett her, og jeg haaper det gjoer at jeg reagerer paa en annen maate.

For de som bor i Haiti var ikke dette jordskjelvet bare en ulykke, det var ikke bare nyheter om et fjernt land, men det var familiene, hjemmene og livene som paa et halv minutt forsvant og som aldri vil bli det same igjen.

Om alt det jeg skriver her er fakta det vet jeg ikke, men jeg skriver det jeg har hoert, og de siste nyhetene jeg har hoert er at jordskjelvet varte i ca et halvt minutt og va 7 paa Richters skala, nesten 300 000 dode er funnet og fremdeles er det mange som ligger begravd i gatene, det har blitt ordnet med minst 50 asyler for folk som har mistet hjemmet, mange vet fremdeles ikke om familien deres er dode eller i live og mest sannsynlig saa vil det bryte ut en epidemi paa grunn av alle likene som fremdeles ligger i gatene, nesten hver dag hard et blitt oppdaget smaskjelv i dette omraadet aa jeg har hoert masse snakk om at det skal komme enda et nytt jordskjelv som ogsaa vil foere til tsunami paa nord og vestkysten av landet. Jeg haaper at det jeg har hoert ikke er rett, de som bor I Haiti har gaatt gjenom nok, og jeg ber om at ting ikke skal bli verre.

Jul og nyttaar

Julen her var paa samme tid lik og veldig forskjellig fra i Norge. Som jeg har fortalt tidligere har de diverse adventstradisjonene de har her, som nochecita og mañanita. I tillegg har de en tradisjon som kalles angelito. Det er en slags samling med venner hvor de gir hverandre gaver.
Paa julaften samlet familien seg og spiste middag sammen, vi fikk besok av noen venner og en en liten del av familien. Kvelden startet selvfolgelig med masse dansing, typisk dominikansk musikk og litt drikke. Da middagen var ferdig var det saa mye mat paa bordet saa det var ikke plass for at vi kunne sitte der, saa da ble vi spredt rundt i rommet. Det var en veldig trivelig feiring, men hele adventstiden og julefeiringen var saa forskjellig fra det jeg er vent med i Norge saa for meg foltes det mer ut som en bursdagsfeiring enn julefeiring.
Tiden mellom jul og nyttaar var ganske normal, det var ingenting spesiellt som foregikk, bare fester paa kveldstid (men slik er det i hver ferie).
Nyttaarsaften var ogsaa ganske forskjellig, familien min har ingen spedielle tradisjoner, saa vi delte oss. Vertsmoren min og lillesosteren min dro til en kirke i nerheten mens jeg og storesosteren min dro til resturangen til kjeresten til sosteren min og ventet paa nyttaar der. Ved midnatt begynte allesammen aa danse og det ble sendt opp fyrverkeri i midtbyen.

Tiden etter jul har gaatt ganske fort. Jeg begynner aa bli litt for vandt til aa ha ferie, saa det blir merkelig aa gaa tilbake til skolen igjen. Skolen skulle egentlig bynt paa igjen torsdag 7 januar, men jeg fikk beskjed om at det var ingen som kom til aa gaa for mandag, saa da fikk jeg et par dager mer fri. Det viste seg at de hadde rett, i de fleste skolene var det bare 3 etter 4 fra hver klasse som dukket opp, og de fik beskjed om aa ta fri.