søndag 20. desember 2009

Nochecita y mañanita

De har to adventstradisjoner her som jeg har faatt med meg (de har sikkert flere, men jeg har ikke faatt med meg flere...).

De to tradisjonene jeg tenker paa er nochecita og mañanita. Nochecita er som en slags julefeiring paa skolene, nesten alle skolene har dette. Da opnes skolene paa kvelden slik at alle som vil kan komme og det er salg av masse forskjellig mat og drikke og masse godt, og de har et stort show. Alle trinnene paa skolen maa bidra med noe, de fleste har en sang eller dans, men det er ogsaa noen som leser dikt, dramatiserer +++. I tillegg er det vanlig aa ha en dramatisering av juleevangeliet.

Mañanita er noe ganske annerledes, kort sagt saa er det en fyllefest paa hjul... Alle som vil vaere med samles rundt midnatt med biler, masse musikk og alkohol. Jeg dro paa dette etter en nochecita paa "la Salle" (en skole som ganske mange av vennene mine gaar paa). Vi moettes like ved skolen og ventet paa moren til ei veninne av meg som vi skulle dra sammen med. Rundt kl 00.30 begynnte vi og bevege paa seg i en tilrettelagt rute. I begynnelsen var alt ganske rolig, men utover natta naar folk hadde faatt i seg mer drikke ble musikken hoyere, menge skiftet biler, folk satt og laa oppaa taket paa bilene. Det var alltid noen gaaende mellom bilene, folk som danset til musikken og uansett hvor du var i del lange rekken med biler saa ver dt alltid musikk og mulighet til aa faa noe aa trikke. Det ble ganske skremmende etterhvert som folk ble mer og mer fulle, men det var definitivt en interessang og ganske morsom opplevelse. Etter mañanitaen dro vi til huset til an venn, til en sancocho-fest. Sancocho er en slags suppe som er veldig typisk mat her. Vi kom tilbake til huset ca 06.00 om morgenen.

De har menge forskjellige typer mañanitaer, universitetene har en, diverse klubber i byen ordner med en og saa er det en ekstremt rik og hesteglad mann her i byen som ordner med mañanita med hester, i noen av disse blir det leid inn band som kan spille paa et lasteplan gjennom hele natten.

onsdag 16. desember 2009

Adventstid

Naa nermer det seg jul aa jeg har faat juleferie. Resten av klassen min sitter paa skolen aa sliter med avsluttingsprover, men rektor sa at jeg slapp aa ta dem, saa da fikk jeg fri istedet. Det fungerte veldig bra for meg ettersom det ikke var saa veldig fristende aa betale 200 pesos for aa ta 10 prover hvor jeg mest sannsynlig ikke kunne gjoere saa veldig mye mer enn aa skrive navnet mitt og levere inn proeven.

Paa skolene i byen er det mange juleavsluttinger, jeg har ikke vaert paa saa veldig mange, men det var veldig koselig. De lager et show med dansing og ordner med en konsert, det er masse dansing og salg av diverse mat, drikke og godt.
Hvordan tradisjonene er her i adventstiden er jeg ikke helt sikker paa, familien min har ikke saa veldig mange tradisjoner for adventstid, dermed merker jeg ikke forskjellene saa veldig godt, men det er en tradisjon de fleste jeg kjenner har. De sammles i en stor vennegjeng og utveksler gaver. Vertsmoren min hadde en tacokveldmed ca 10 venner i forrige uke og vertssosteren min skal ha pizzakveld denne uken. Jeg tror ikke de har saa veldig mange adventstradisjoner ettersom de fleste bruker tiden i desember til aa pugge til avsluttingsprovene. Naar det gjelder juletradisjoner vet jeg ikke saa mye om dem heller, de fleste reiser til utlandet, veldig mange har familie i usa (spesielt New York), men jeg skal skrive mer naar det skjer noe.

tirsdag 1. desember 2009

Promición, lancamiento og día familiar

Helt siden jeg begynte paa skolen her har det alltid vaert en spesiell ting de har snakket om; la promoción og el lansamiento. For aa vaere helt aerlig saa er jeg ikke helt sikker paa hva promoción er for noe, men jeg tror det er hele avgangsklassen og el lansamiento er et show som vi setter opp hvor hele avgangsklassen blir pressentert. Helt siden jeg kom til skolen har de planlagt dette, de har avbrutt flere timer for aa snakke om det og planlegge hvordan vi skulle gjoere det, samle inn penger, navnet og hvordan klaerne skulle se ut. Vi har hatt to dager hvor vi arrangerte en "kino" paa skolen. Vi ordnet med popcorn, brus og diverse godt som de kunne kjoepe og taa tok vi med en film som de maatte betale for aa se og alle pengene gikk til oss. Det var kjempe morsomt aa arrangere dette, og jeg synes det er helt utrolig at rektoren og laererne lot oss faa fri fra skolen for aa gjoere dette.
Navnet paa vaar avgangsklasse ble: "JEDDAM" som staar for: "Jovenes Estudiantes Dispuestos a Desafiar Al Mundo", og dette betyr: unge studenter som er innstilt paa aa utfordre verden.

Vaar lansamiento var fredag 27. november. Det ble montert opp en stor scene midt paa plassen paa skolen, og vi maatte moete opp paa kvelden foer for aa gjoere klart alt sammen. Paa fredags morgen skulla alle sammen moete opp kl 06.00 presis, saa kl. 07.10 kom ei veninne av meg fra klassen for aa plukke meg opp slik at jeg slapp aa dra til skolen alene. Alt om dette showet skulle vaere helt hemmelig, ingen utenfor klassen skulle vite noe som helst om det, saa hele skolen var veldig spent paa hvordan det ble. Hele 4 bac ble samlet paa et klasserom som er litt mindre enn vanlige klasserom i Norge, og der skulle vi vente paa at klaerne kom. vi var ca 80 stk innpaa det sommet og det var ekstremt varmt. Kl. 10.00 skulle showet begynne saa da kl begynte aa nerme seg 09.30 begynte de fleste aa bli ganskelstresset da klaerne ikke hadde kommet fram enda, heldigvis var det ikke nodvendig aa bruke dem for helt paa slutten av showet. Kl 10 begynte showet og selv om vi ikke hadde klaerne gikk det vanske bra, vi fremfoerte noen sketsjer og danser, noen sang og selvfoelgelig maatte vi ha en parodi av elever og laerere ved skolen. Da showet var halveis ferdig kom alle klaerne og vi kunne puste lettet ut alt gikk som vi ville og det ble et kjempe bra show (ifolge publikum). Etter at vi var ferdig med det vi hadde planlagt kom det noen av avgangselevene fra i fjor og forifjor og tok over scenen og startet sitt eget show, desverre saa maatte de avslutte tidlig fordi noen ringte politiet fordi de var bekymret for at disse personene hadde vaapen paa grunn av en skyte episode som hende paa skolen mellom to gjenger fra skolen i fjor, dermed var de bekymret for at noe ville hende igjen. Heldigvis var det ingenting som hende og det ble en veldig morsom og hendelsesfull dag.

Paa sondag hadde vi día familiar eller familiedag paa skolen. Alt sammen begynte kl 10.00 om morgenen med en gudstjeneste og forstsatte med diverse underholdning som dansing, synging og sketsjer. i tillegg til dette var det masse god mat, vi hadde ordnet med et spokelseshus, diskotek og spillehule. Jeg dro dit sammen med tre venner og familien min, hele skolen var full av folk og det var kjempe morsomt.

torsdag 26. november 2009

konsert og baseballkamp

Dagene gaar for det meste i det samme, gaa paa skole og vaere med venner, men heldighvis faar jeg med meg litt andre ting ogsaa. Jeg har bl.a. vaert med paa mitt livs forste baseballkamp. Heldighvis dro jeg sammen med noen som kunne ganske mye om baseball, saa jeg fikk faktisk med meg ganske mye av det som hendte og jeg begynte aa forstaa spillet litt bedre ogsaa. Jeg dro paa en kamp med et lag som heter Águilas, som er laget her i byen, det var kjempe morsomt aa dra paa den kampen og heldighvis saa vant det laget jeg heiet paa.

Paa halloween var jeg paa en regeton konsert sammen med noen venner fra skolen. Her i landet feirer de ikke halloween, men dette var mer som en host konsert. Artistene som var der var: Omega, Arcángel, Alexis og Fido, Tego Calderonf, Jowell og Randy og Toño Rosario. Dette var en kjempe morsom konsert aa faa med seg, og jeg er veldig glad for at jeg dro. Selv om jeg ikke visste hvem noen av disse personene var for jeg dro saa likte jeg meg der. Det var en veldig stor konsert som var i arena Cibao, stemningen var hoy og det var mange folk der. Selv om det ble litt kjedelig da vi maatte vente paa at de skulle gjoere om scenen foer neste artist skulle paa, men det var verdt det og jeg haaper at jeg kan dra paa en ny konsert som det igjen foer jeg drar.

Ellert er det ikke saa veldig mye som har hendt her. Det mest spennende var at 8 personer i klassen ble utvist fra skolen i gaar fordi de forstyrret klassen for mye. Det ble masse styr og nesten alle personene i klassen gjorde opproer mot rektoren for at hun gjorde dette. Da elevene i klassen la merke til at hun ikke kom til aa forandre mening truet de med aa forlate skolen sammen med vennene som ble utvist. Hele 4 trinn gikk mot utgangen i protest og bak alle dem kom jeg gaaende ganske forvirret ettersom jeg ikke var helt sikker paa hva som hendte (jeg hadde bare fodt beskjed om aa foelge resten...) og dette var tidlighvis ganske underholdende for resten av skolen. De begynte og le, og etterpaa kom de bort og spurte meg hva det var som hendte og jeg svarte naa saa godt jeg kunne, men jeg er ikke helt sikker paa at de forstod hva jeg provde aa forklare... Det hele endte med at de 8 guttene i klassen ble utvist for en uke, saa naa er vi plutselig bare 40 i klassen.

tirsdag 27. oktober 2009

Mat, treningsstudio og salonger

Maten jeg faar her er veldig god, men det gaar for det meste i det samme...
til frokost faar jeg frokostblanding, brod med eggerore eller pannekaker med sirup. Paa skolen kjoper alle sammen seg mat i kjosken, og vi kan velge mellom patelitos, noe som kan minne litt om innebakt pizza bortsett fra at det eneste som er inni er kylling eller ost, den har annerledes deig, er mindre og er frityrstekt. Vi kan ogsaa kjope toast, kake, en merkelig brod lignende ting, som jeg ikke er helt sikker paa hva er, men det er veldig godt, og selvfolgelig kan vi kjope masse godteri. Det aa staa i ko for aa faa kjope maten er skikkelig stress... det er alltid ca 20 stk som presser paa for aa komme saa nerme disken som mulig (disken er ca 2 m bred) og alle sammen roper ut hva de skal ha. Saa kommer jeg, som har blitt ganske sjenert av aa gaa paa denne skolen, og staar og venter fint paa tur. Det som er ganske komisk er at for en eller annen merkelig grunn saa er det alltid jeg som faar kjopt mat forst... Naar jeg kommer hjem fra skolen har vertsmoren min maten staaende klar for meg og Sarai (vertssosteren min). Denne maten berstaar ogsaa for det meste av det samme, ris, bonner og kjott (som regel kylling). Med maten faar jeg ofte avokado og/eller knust platano (gronn banan) som er frityrstekt. Det er skikkelig godt.

Etter skolen har jeg ikke saa veldig mye aa gjore, saa jeg snakket men noen venner og de fortalte meg at i tillegg til ettermiddagsskole saa gaar de ogsaa til treningsstudio, og jeg innsaa at med tanke paa all maten jeg spiser sa hortes treningsstudio ut som en ganske god ide. Saa jeg begynte aa lete og ble ganske overasket over aa finne ut hvor mange treningsstudioer det faktisk er her, bare i mott omraade er det tre eller fire som ligger ganske nerme. Men selv om det er mange saa er forskjellen paa kvalitet veldig stor. Det forste stedet jeg gikk til saa fikk jeg gratis inngang til alle timene de hadde der, jeg kunne komme naar som helst, jeg fikk personlig trener og gratis inngang til sauna og spa, selv om det virket veldig fristende, saa var det alt for dyr saa jeg bestemte meg for aa prove noe litt billigere... Da ble jeg med vertsmoren min til et sted i nerheten av huset, og da jeg forst saa stedet maa jeg innromme at jeg ble ganske skeptisk, og det ble ikke akkurat bedre da jeg kom inn. Det var et ganske lite sted, som bare hadde tre vegger, den siste "veggen" var netting, jeg er ikke helt sikker paa hva gulvet var, tror det var en fin blanding mellom betong, tre og pappesker... halvparten av maskinene der var odelagt og de hadde ikke airconditioning, bare vifter i taket, men strommen var saa svak, at jeg hadde ikke merket store forskjellen dersom viftene ikke var der...
Jeg og vertsmoren min skulle vaere med paa en aerobic time, som ende opp med aa se ut som en nattklubb. De satte paa hoy salsa, merengue og regeton musikk og vi startet og danse. Dette var forste ganske jeg fikk provd meg paa salsa og det var kjempe morro, men veldig vanskelig. Selv det var morsomt saa virket det ikke helt som et sted hvor jeg kunne gaa regelmessig.
Naa har jeg endelig funnet noe som er ca midt i mellom de to andre treningsstudioene, og det virker skikkelig bra, og jeg tror det virkelig var paa tide at jeg begynte aa trene. Da jeg kom dit fikk jeg hjelp av en av de som arbeidet der til aa utarbeide en rutine som jeg skal gjore hver gang jeg kommer, og saa noterer de utviklingen for aa se hvordan det gaar. Forste gangen jeg gjorde denne rutinen gikk jeg hjem med skjelvende fotter og veldig slitne armer, det var saa vidt jeg greide aa betale taxi sjaaforen da jeg kom frem til huset fordi jeg var saa sliten i armene. Forhaapentlighvis blir det bedre med tiden.

I tillegg til at det er veldig mange som gaar til treningsstudioer, saa er det veldig vanlig for kvinnene aa gaa til haarsalonger. De som har mest penger gaar en gang i uka og faar vasket haaret, rettet det ut og de faar en haarpleie slik at det skal holde seg slik saa lenge som mulig og slik at det alltid ser ut som om de nettop har kommet fra salongen. Det er veldig billig, jeg trengte bare aa betale 50 kr for aa vaske haaret, klippe det, rette det ut og for behandlingen. I tillegg saa er det nesten som et motested for kvinnene i nabolaget. De kommer dit, drikker kaffe og prater om alt det som har hendt den siste uka mens de venter paa at det blir deres tur.
Den salongen jeg gaar til er veldig bra og ganske billig og det er slik med de fleste salonger det er derfor de som bor her har raad til aa gaa saa ofte. Vertssosteren min fortalte meg at de dyreste salongene vanligvis ikke er like gode som de billigere fordi de billigere har mer erfaring fordi fler personer gaar dit. I noen av de dyreste salongene er alt de kan hjelpe deg med er vaske haaret og rette det ut, mens hos de billigere er det flere som kommer og de ber om flere forskjellinge ting, saa de kan klippe haaret, farge det osv.
Det er bare kvinnene som gaar til salongene, mennene gaar til "la peluqueria", barbersalongen. Jeg har ikke vaert der, saa jeg kan desverre ikke fortelle om hvordan ting fungerer der...

søndag 11. oktober 2009

Skole og fritid

Nå begynner vi å nærme oss høsten, men fremdeles så er det ekstremt varmt. På skolen er vi nødt til å bruke uniform, og det innebærer beige langbukse og gul t-skjorte. Den gule t-skjorten er bare for mitt trinn (4 bachilier), de andre bruker blå t-skjorte eller hvit, de med hvit går en annen yrkesrettet linje. De som går på skolen er mellom 5 og 25 år. Her er utdanningen veldig viktig, så foreldrene sender barna sine på skolen så tidlig som mulig, jeg vet av noen som er 3 år og har startet på skolen, men i tillegg så er det mange som ikke kan begynne på skolen så tidlig fordi foreldrene ikke har penger, eller fordi de må hjelpe til i hjemmet eller jobbe. De forskjellige trinnene er 1-8 (barneskole) og 1-4 bachilier (high-school). De må bestå året for å komme seg til neste trinn. Karakterene er litt annerledes enn i Norge, på prøver kan du få opp til 30 poeng, så hvis du får 25/30 så er det ganske bra, men dersom du får under 20 er det dårlig. På min første prøve fikk jeg 11/30 og det er den første gangen jeg har blitt så glad for en så dårlig karakter, og så overasket over at det gikk så bra. Sluttkarakteren er opp til 100 poeng, dersom du får under 70/100 så er det veldig dårlig og det er så vidt at du kommer det til neste trinn, dersom du får 95/100 er det veldig bra.
Skolen begynner kl 08.00 med oppstilling i skolegården, synging av nasjonalsangen og lesing i bibelen, deretter går vi i rekker inn til klasserommene, jentene først så guttene og til slutt læreren. Vi er ca 50 stk i klassen og klasserommet er litt mindre enn klasserommene i Norge. Vi har en fast timeplan, men vi kan ikke stole helt på den fordi det hender at lærerne ikke dukker opp, de vil gjøre noe annet, noen lærere glemmer tiden og vi får dobbeltime i stedet for enkeltime +++. Det er ganske greit, fordi de kan ikke skylde på oss når noe slikt skjer fordi vi har et fast klasserom hvor vi er i hver time, og det er lærerne som må komme til oss. De forskjellige fagene vi har er: sociales (historie), arte (kunst), quimica (kjemi), spansk, matte, fransk, formación ciudadana (noe lignende samfunnsfag), moral y civica (er ikke helt sikker på hva det er), formación humana (religion) og educación fisica (gym). Vi har ikke begynt med engelsk enda, det kommer etter jul.
Timene er ganske vanskelige fordi jeg ikke forstår alt de sier og jeg har ingen bøker, så det er vanskelig å lese seg opp til det. Ettersom jeg ikke forstår så veldig mye av det de sier, blir det også ganske vanskelig med prøvene, og enda vanskeligere blir det når jeg ikke forstår alle ordene de bruker, men jeg har alltid med meg en ordbok jeg kan bruke, noe resten av klassen synes er hysterisk morsomt når jeg er nødt til å bruke ordboka for å forstå hva de spør om på prøvene. Siden det er en ganske fattig skole er vi nødt til å betale for å få ta prøven, noe jeg synes er ganske irriterende, være nødt til å betale for å få ta en prøve hvor jeg bare klarer å svare på halvparten av spørmålene for så å få tilbake prøven og finne ut at jeg svarte feil på halvparten av dem. Men skolen har blitt veldig mye enklere ettersom jeg har blitt bedre kjent med dem i klassen og nå begynner jeg å forstå mer. Det som er, er at jeg forstår alt de sier dersom de snakker i vanlig tempo og snakker som de leser, men personene i klassen min har en tendens til å droppe halvparten av ordene og resten av ordene er forkortet, i tillegg så snakker de ekstremt fort. Men jeg begynner å bli vandt til det så nå er det veldig mye lettere enn i starten.
Skolen slutter kl 13.00 og jeg og lillesøsteren min Sarai må gå et lite stykke til et sted hvor vi kan ta en concho til huset hvor moren vår står og venter med en middag som vanligvis består av ris, kjøtt og bønner.
Etter skolen er jeg for det meste med venner fra AFS, vennene mine fra skolen har ikke så mye tid til å gjøre ting etter skolen ettersom de må jobbe, gjøre lekser (jeg har også lekser, men det er ikke alltid jeg forstår hva lærerne sier og da får jeg ikke med meg hva leksene er) eller så har de fritidsaktiviteter de må gå til, ganske mange har ettermiddagsskole i tillegg.

I helgene er det vanligvis en eller annen fest som vi går til, det er ganske uvandt å gå ut hver helg, men festene her er ganske morsomme, jeg får lære meg å danse, møter mange nye folk og det er alltid noe morsomt som skjer. Det varierer litt om vi går på private fester eller om vi drar på klubb eller diskotek. De festene på klubber og diskoteker er ikke like morsomme som de private festene, det er mer dansing, men det er ikke så veldig mye mer enn det. Nå i helgen var jeg på en bassengfest, men det var ikke ekte basseng, så jeg er ikke helt sikker på om det er rett navn… Festen var hjemme hos en venn fra klassen og det var mange andre venner fra klassen der i tillegg til lærerne mine i matte og kjemi. Jeg ble ganske overasket da de kom gående inn til festen, men det var veldig morsomt. Dette er garantert den første gangen jeg har vært på en slik fest og opplevd at lærerne mine har blitt skuffet fordi jeg ikke drikker rom. Det var en veldig morsom fest, men jeg er ganske spent på hvordan det bli i morgen når jeg skal på skolen igjen og jeg har en matteprøve.

Endelig har jeg fått dra på stranda, jeg har vært der to ganger og det var helt fantastisk! Første gangen var jeg med søsteren min, kjæresten hennes og en venn, den andre gangen var jeg der med søsteren min, kjæresten hennes og familien hans. Det var helt utrolig begge gangene! Den nærmeste og beste stranden er i nærheten av et sted som heter Puerto Plata og det er ca 1 time og 30 min unna oss. Stranden er utrolig fin og det er kjempe varmt. Jeg smurte meg inn med solfaktor 50 hver halvtime og greide fremdeles å bli solbrent…
Vannet er nesten helt blått og behagelig varm temperatur, men det er veldig salt vann det er det eneste problemet. Like ved strandkanten er det mange kiosker og små restauranter, og det er alltid noen som går rundt på stranda og selger småting eller spiller gitar og synger for å tjene penger. Selv om jeg ble ganske solbrent så likte jeg det veldig og jeg gleder meg til jeg skal tilbake.

Varmen er veldig vanskelig uansett hvor jeg er. Alle sammen sier at det begynner å bli kaldere, men jeg må innrømme at jeg har ikke lagt merke til store forskjellen. Men ekstra ille blir det når jeg er i huset og strømmen går (noe som skjer minst en gang hver dag) da blir det veldig vanskelig å holde ut fordi viftene ikke fungerer (vi har ikke airconditioning). Som regel kommer strømmen tilbake før vi legger oss, men en gang forsvant strømmen for en hel natt og alle sammen måtte legge seg for å sove på stua fordi det er der det er mest gjennomtrekk.

Jeg begynner å bli vandt til det som skjer, skolen og familien så nå går dagene mer automatisk, det er også lettere å snakke så jeg regner med at når det har gått enda en måned så forstår jeg det meste av det som blir sagt rundt meg og jeg kan være med i samtalene også, jeg gleder meg veldig til det, jeg skal prøve å skrive litt oftere og litt mindre, jeg skal også prøve å legge ut flere bilder.

fredag 18. september 2009

¡HOLA!

Forige helg begynte med en ganske morsom dag paa byen men Lisbeth (ei veninne fra Dom.Rep) og Silja (utvekslingsstudent fra Finnland). Det var egentlig meningen at vi skulle gaa paa shopping, men det var noe som gikk galt der ettersom vi faktisk ikke kjopte noe, bare gikk rundt og pratet, men det var veldig morsomt (og veldig varmt!). Senere den kvelden skulle vi paa en klubb sammen med dem og noen av venner fra skolen deres. Det viste seg at jeg plutselig var en del av et bursdagsselskap til en av veninnene av Lisbeth, det var ganske uvant men veldig morsomt. Jeg fikk bli kjent med flere personer, og de provde aa laere meg aa danse. JEg kan ikke akkurat si at jeg er noe bedre til aa danse, men jeg har illfall grunnlaget i dansingen, og det er mye bedre enn det jeg hadde foer...
Kvelden endte med at jeg overnattet hos Lisbeth.

Paa lordagen dro jeg sammen med Lisbeth til den klubben jeg fortalte om tidligere (som minnet litt om rikmannsklubben i "High School Musical 3") som heter Sentro Español. Det har de et badebasseng som er veldig godt aa slavve av ved naar det er veldig varmt. Senere paa kvelden dro vi til et kjopesenter som heter Plaza International sammen med en vennegjeng av naboen til vertssosteren til Silja. Det var veldig morsomt, det eneste problemet var at de nektet aa snakke engelsk (eller litt mer forstaaelig spansk) naar de snakket om/med oss slik at vi forstod hva de sa, derfor begynte jeg og Silja aa snakke svensk. Det var en ganske fasinerende samtale ettersom verken jeg eller Silja snakker saa veldig bra svensk, saa det ble en blanding mellom norsk, svensk og finnsk. Noe som resulterte i mye fliring og irritasjon blandt de som hoerte paa, ettersom de syntes det var morsomt aa hoere paa, men irriterende at de ikke forstod... resten av kvelden ble det litt bedre og de gjorde det litt enklere for oss aa forstaa.
(det er foresten noe som er veldig bra her: dersom jeg er i et selskap og det blir en veldig pinlig stillhet saa kan jeg bare begynne aa snakke norsk, aa alle begynner aa le. (ikke at jeg trenger aa gjoere det fordi dette er et veldig snakkesalig folk...))

Paa sondag var det vaskedag igjen, men etter det var jeg invitert paa en fest med to av vennene mine fra klassen. Jeg ble kjort dit hvor festen skulle vaere (et privathus) og da jeg kom fikk jeg vite at det var en bursdag (igjen...)til en person jeg ikke viste hvem var... Det hadde ikke kommet noen gjester enda og bursdagsbarnet var ute ( selv om jeg kom 30 min etter at festen egentlig skulle startet...), saa jeg ble fortalt at jeg kunne sette meg paa sofaen og vente. Det var veldig pinlig... Heldigvis kom det noen jenter og pratet med meg mens jeg ventet. Da flere av gjestene og bursdagsbarnet hadde kommet ble det veldig mye bedre. Vi spiste taco og det ble mye dansing (jeg fikk til og med laert meg litt merengue...). Det ble en veldig hyggelig kveld, men ettersom det var den andre gangen jeg dro ubedt paa en bursdag uten aa vite om det saa tror jeg at jeg skal finne ut hva slags fest det er for jeg gaar...

Saa startet skolen...
Paa tirsdag hadde jeg foredrag og en mann som het Juan Bosch, Dom. Reps forste president etter mange aars terrorregime under en mann som var fast bestemt paa aa drepe alle personene fra Haiti som bodde i Dom Rep. Juan Bosch var med i et motstandsparti og ble valgt til president da terrorregimet ble oppbrutt. Mange sier at han er en av de beste presidentene landet har hatt, og selv om han ikke hadde noe utdanning er han en av de mest beromte forfatterne fra dette landet, og har er ganske kjent ellers i Latin-Amerika ogsaa. Etter at Bosch ble president ble det skrevet ny grunnlov og landet ble ganske forandret.
Selv om jeg forstod alt det jeg skulle si, var det veldig vanskelig aa holde et foredrag. Hadde det bare vaert paa norsk eller engelsk ville det ikke vaert noe problem, men naar jeg maa snakke om en person jeg ikke vet saa veldig mye om paa et spraak jeg ikke kan, da blir det litt vanskeligere...
I dag (fredag) var det en ganske annerledes dag. Jeg hadde min forste prove som var paa spansk i faget spansk. Jeg forstod ganske lite, saa det endte med ganske mye gjetting... Etter proven skulle vi paa en slags ekskursjon sammen med 3. klasse (jeg er i 4.klasse) til et slags marked. Vi maatte kjore dit i en buss. Vi er ca 45 stk i min klasse, og ca like mange i 3., og dette var definitivt ikke en buss for 90 stk. Vi satt ca 3-4 personer paa hvert 2 mannssete i tillegg til at midtgangen var full, slik at vi umulig kunne ha kommet oss fram. Jeg var ganske sikker paa at vi hadde en temmelig full buss, men det viste seg aa vaere helt feil da vi kom frem og saa mange andre busser minst like full som vaar. Blandt annet var det en buss som var saa full at det faktisk var elever som maatte lene seg ut av vinduet fordi det ikke var blass til hele dem inne i bussen. Det maatte ha vaert en ganske klam busstur...
Det stedet vi kom til var en fin blanding av et market og en stor reklameplass. Det var ikke saa veldig mye aa gjoere bortsett fra aa gaa rundt aa se paa boder med masse reklame eller kjoepe mat og drikke osv. Etterhvert ble vi ganske lei av aa se paa all reklamen saa vi samlet en stor gjeng fra klassen og bare satt og pratet. Mens vi satt der kom laereren bort aa spanderte oel til alle som ville ha (selv om grensa for aa drikke alkohol egentlig er 18). Jeg maa si at laererne her er ganske forskjellige fra laererne i Norge, for det forste tror jeg ikke at noen av laererne i Norge ville ha spandert paa elevene oel, for det andre saa ville de iallfall ikke gjort det i lopet av en skoledag... Paa turen tilbake hadde bussjofoeren tatt med seg musikk, og det skapte virkelig liv paa bussen. Dominikanerne er et veldig danskeglad folk, saa nesten med en gang de hoerer musikk, saa begynner de aa danse (det er ganske fasinerende aa sitte paa en kafe naar det kommer paa en dansesang aa se at alle sammen begynner aa bevege seg til musikken...). Saa det som hendte var at alle sammen begynte selvfolgelig aa danse, og da vi kom fram til skolen saa bussen mer ut som en nattklubb enn en skolebuss...

Ellers har det ikke hendt saa mye. Jeg har vaert sammen med venner etter skolen, men vi er ganske slappe paa grunn av varmen, saa vi gjoer ikke saa veldig mye spennende... Og jeg har faatt mine forste brev hjemmefra, det var veldig koselig.

Jeg fikk desverre ikke dratt til stranda, men sosteren min har sagt at vi skal dra i morgen, saa naa haaper jeg virkelig at det blir... (selv om jeg kommer til og bli veldig solbrendt!)

torsdag 10. september 2009

Oppdatering

Jeg lovte at jeg skulle fortelle mer naar jeg fikk tid, saa naa kommer det...

Paa fredag i forige uke var jeg i sentrum med ei veninne fra AFS, det var ganske spennende ettersom ingen av oss hadde vaert i sentrum tidligere, og naa var vi der plutselig uten noen "innfodte". Turen begynte med en ganske varm kjoretur i en concho til et supermarked hvor vi skulle kjope en mobil slik at det ikke blir saa dyrt aa snakke med venner vi faar her. Dette supermarkedet var enormt! de hadde egene avdelinger for klaer, kosmetikk, mobler, mobiler, skolesaker+++ og alt var i en butikk! Senere gikk vi til et monument som er ganske kjent her, jeg spurt mange personer hva monumentet staar det for og hva det heter, men merkelig nok saa vet ingen svaret... Senere dro vi til et kjopesenter og kjopte is, og det er den beste isen jeg har spist paa lenge, jeg er ikke saa veldig glad i is, men akkurat det var helt fantastisk! Selvfolgelig var det ikke saa veldig enkelt aa komme seg fram til alle stedene, saa vi gikk oss bort flere ganger, men med hjelp fra hyggelige folk paa gaten og trivelige concho eiere, saa kom vi oss frem. Og paa veien motte vi mange spennende folk som fortalte oss masse os nattelivet i byen, hva som var verdt aa faa med seg, baade om natten og om dagen, hvor ting var osv. vi fikk ogsaa smake noe som kalles kokkosvann (vann fra kokkosnott) det var godt, men jeg ble lei av det ganske fort...

Senere den kvelden dro jeg ut med sosteren min, kjeresten og en venn av henne. De ville gjerne vise meg nattelivet, men de ble ikke helt enige om hvor vi kunne gaa saa det var ikke saa veldig spennende. Men jeg fikk se hva slags type steder folk gaar til om natten, og det er veldig annerledes fra norge. De har noen danseklubber, men de er veldig smaa, saa det er ikke saa veldig mange folk som kan vaere der. Paa en av klubbene var det saa fult av folk, og rommet var saa lite, at en av de som var inne i klubben faktisk svimte av pga oksygenmangel og ble fraktet til sykehuset. Etter det var jeg ikke saa veldig interesert i aa gaa til flere klubber, saa vi kjorte til et utested hvor folk kjoper seg noe aa drikke, og bare sitter aa prater. Det var ganske trivelig, men kjedelig i lengden.

Paa lordagen var det vaske dag. Hele huset og alle kjaerne skulle vaskes, saa jeg fikk ikke gjort saa mye paa dagen... men paa kvelden gikk jeg ut paa resturang sammen med sosteren min som bor i det huset hvor jeg ikke bor, to personer fra AFS som ogsaa bor i byen og brodrene til en av AFS deltagerne. Det var veldig trivelig aa snakke med dem igjen, og litt senere paa kvelden motte vi en av de andre AFSerne fra Norge, og det var veldig godt aa faa snakke norsk igjen! Det ble en veldig morsom kveld.

Sondag var det "bestefars" bursdagsselskap. Vi reiste i en concho (20 personer presset inn i en minibuss beregnet til 12) til "un campo". "Un campo" er som et lite boligomsaade utenfor byen hvor det bor ca 100 personer, alle kjenner alle. De som bor der bor i veldig fattige omgivelser. De fleste husene bestaar av ett stort rom hvor de har satt opp diverse skillevegger slik at det ser ut som flere rom. De bor langt unna mobildekning, har ikke internett, og har saa vidt elektrisitet og vann. Maten som ble laget for bursdagen ble laget paa baal. Alle husene er laget av mur, og veggene naar ikke helt opp til taket saa dersom det regner litt skraatt en dag er det stor sannsynlighet for at det kommer vann inn i huset (det vil det foresten gjore uansett, ettersom de ikke har ordentlige dorer og vinduer). Tross omgivelsene var det en veldig fin bursdag. Omgivelsene var veldig forskjellige enn her i Norge, men jeg likte meg der. Folkene er veldig hyggelige og maten er god, det var en veldig trivelig bursdag. Dominikanerne er veldig danseglade saa ut paa kvelden ble det dansing, og jeg fikk laere litt jeg ogsaa, men det gikk ikke saa veldig bra. Maten vi fikk var en typisk rett fra Dominikanske Republikk som heter Sancocho. Dette er en suppe som bestaar av tre forskjellige typer kjott, litt ris, poteter, avokado to typer banan: gul og gronn (dette er to forskjellige typer banan, ikke bare moden og umoden...) + litt ekstra som jeg ikke er helt sikker paa hva er... Senere paa kvelden fikk vi kake, den var veldig god, men vi fikk desverre ikke saa mye ettersom tradisjonene for kake paa fest er litt annerledes her enn i Norge, her har de bare en kake som skal deles paa alle gjestene. Det var en veldig morsom dag og jeg er glad for at jeg fikk lov til aa vaere med paa det.

Som jeg skrev i forrige innlegg saa har jeg begynt paa skolen, aa det har vart kjempe bra! Alle personene i klassen min har vaert kjempe hyggelige mot meg, de er veldgi inkluderende og snakker masse med meg. Selv om jeg bare forstaar halvparten av det de sier, saa er det godt aa vite at de onsker aa bli bedre kjent med meg. Skoledagen her er helt forskjellig fra Norge. Vi starter kl. 08.00 med flaggheising, alle maa staa i rekker, vi leser fra bibelen og synger nationalsangen. Etterpaa maa vi gaa i rekke inn til klasserommet. Med en gang vi kommer inn i klasserommet begynner alle sammen aa snakke, synge, danse spille basket (i klasserommet). jeg tror ikke vi har et eneste fredelig oyeblikk i lopet av hele dagen... men jeg liker det, det blir veldig mye i lengden, men det er saa spennende aa se hvordan ting fungerer og er her. Skolen min er ganske fattig, saa de har ikke raad til boker, saa i timen sitter lereren og dikterer, og vi sitter aa skriver. Jeg faar ikke med meg alt, saa da hjelper det veldig at de som sitter i nerheten tilbyr seg aa skrive for meg. Vi har en pause paa en time i lopet av hele dagen, og vi slutter kl. 13.00.
Folkene i klassen er veldig greie. Den forste jenta jeg ble kjent med var ei jente fra Ecuador, det var veldig morsomt aa bli kjent med henne. Hun var den eneste jenta som snakket til meg den forste dagen, de fleste som snakket med meg de forste dagene var gutter... det var litt merkelig, men heldigvis har jeg blitt bedre kjent med jentene i klassen naa.
Miljoet paa skolen er veldig forskjellig fra hva jeg er vandt til. Den forste dagen jeg var paa skolen, motte jeg rekter, hun kom bort, introduserte seg og ga jeg en klem og et kyss paa kinnet (klem og kyss paa kinnet er vanlig velkomsthilsen her). Jeg var klar over at det er slik du hilser paa andre folk her, men jeg trodde at skolen kanskje var et unntak for det, men det tok jeg helt feil. Paa skolen gaar det folk fra 6 arr - 23 aar, og alle er venner. Det har ikke noe aa si vilken klasse du gaar i, paa skolen er alle venner og kan snakke med alle. Forholdet mellom laerere og elever er ogsaa veldig forskjellig. Elevene kan komme inn til klasserommet haand i haand med laereren eller rektoren, de hilser paa hverandre med klem og kyss paa kinnet, de har til og med interne spoker med lererne, og lererne er helt med. Dersom en av elevene kommer med en frekk komentar til en lerer, kommer lereren med en frekk komentar tilbake. Jeg liker meg veldig godt paa denne skolen, og jeg er sikker paa at jeg skal faa oppleve masse morsomt i aar!

Jeg har ogsaa blitt med i en ungdomsgruppe i en katolsk kirke i nerheten av huset, jeg forstaar ikke saa veldig mye av det de sier, men folkene som gaar det er veldig snille, og heldighvis saa snakker de engelsk, saa det er lettere for meg aa forstaa naar de snakker til bare meg.

Til helga skal jeg paa et diskotek med to venner som er fast bestemt paa at jeg skal laere meg aa danse...
Jeg skal paa stranda med sosteren min en hel dag, og jeg skal mote venner fra skolen. Jeg gleder meg veldig.

tirsdag 8. september 2009

Første skoledag!

I dag hadde jeg min første skoledag her i den Dominikanske Republikk!
Det var en ganske utrolig opplevelse.
Da jeg kom til skolen kom jeg litt sent fordi jeg måtte skaffe meg uniform først, så jeg kom inn midt under flaggheisingen, og da jeg kom inn i skolegården snudde omtrent alle seg, det var ganske flaut men morsomt. Senere skulle de presentere meg for skolen, og da jeg kom ut fra kontoret, etter å ha snakket med rektor, for å bli presentert, begynte alle å snakke på en gang. Det er en ganske merkelig opplevelse at ca 200 stk snakkerom deg på en gang...

Klassen jeg kom inn i er veldig greie, men ekstremt bråkete. Alle sammen snakker på en gang, og det har ikk enoe å si at læreren prøver å få orden, eller at rektor er det, det er fremdeles like bråkete. Lærerne er også veldig greie, men det er nesten ingen som snakker engelsk, og da blir det litt vanskelig å forstå hva de snakker om... men det blir vel bedre. De kan også være litt strenge, men det kan ha noe med at alle sammen snakker, ingen følger med og at de blir låst ut av klasserommet å gjøre...

Skoledagen her er veldig forskjellig fra skoledagen i Norge, men jeg blir vel vant til det etter hvert.

Jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet nå, men heldigvis har jeg fått mer å gjøre enn de første dagene, så nå har jeg ikke like god tid lengere... men jeg skal prøve å få skrevet mer snart, blandt annet om klassen, "bestefars" bursdagsselskap, bytur med ei veninne fra AFS, (bare oss, gnaske morrsomt), bytur på fredag og lørdagskveld med venner og søstre+++
Jeg har masse å fortelle:)

torsdag 3. september 2009

Siste dagene har vært ganske kjedelige, jeg har fremdeles ikke begynt på skolen så dagene fortsetter som før med at jeg bare blir i huset. Jeg har besøkt skolen en gang til for å snakke med rektor og for å se om jeg hadde fått plass enda, men det er ingen forandring. Rektoren vet at jeg vil ha en plass på skolen og hun synes det er greit at jeg begynner, men jeg kan ikke komme enda ettersom AFS ikke har sendt papirene mine til skolen enda.
Skolen jeg skal gå på heter La Fatima og ligger i et ganske fattig strøk. Vertssøsteren min fortalte meg at for en liten stund siden hadde hun ganske langt hår, men hun var nødt til å klippe seg på grunn av området rundt skolen. Det er noen som tjener penger ved å selge hår til frisørsalonger, og de får inn håret ved å klippe det av tilfeldig forbipasserende. for ca 6 mnd siden hendte dette med ei jente som var på vei hjem fra skolen, noen menn kom bak henne med en saks og skulle klippe av henne håret, hun merket at det var noen bak henne, så hun snudde seg for å se hva det var. Akkurat da hun snudde seg skulle mannen til å klippe, så da hun snudde seg, bommet han på håret og traff henne i nakken i stedet, hun døde.
Jeg er ganske spendt på å gå på denne skolen, jeg tror ikke at noe slikt kommer til å hende, politiet likte ikke dette og det har ikke hendt noe ofte at menn prøver å klippe av kvinner håret så det er ikke det som bekymrer meg. Det er mest det at skolen er så forskjellig fra det jeg har opplevd før. I Ecuador opplevde jeg at vi var nødt til å stille opp på rekker og synge nasjonalsangen før skolen, så det er ikke så rart. Men skolen jeg går på er en katolsk privatskole, så hver dag før skolen har de en tale, de leser fra bibelen og synger nasjonalsangen og alt dette er veldig strengt, men når de kommer inn til timen blir alt ekstremt slapt. Så lenge du møter opp til første time har det ikke så mye å si hva du gjør resten av dagen. Det er veldig mye bråk i timen. Jeg har ikke vært i timen der, men kjenner flere som går på en mye mer disiplinert skole enn denne og til og med der er det fullstendig kao ri timen. Så det kan bli spennende å se hvordan jeg skal greie å følge med i timen når alle snakker samtideg som læreren...

Jeg har også fått høre litt mer om vertsfamilie, som jeg skrev i forive innlegg så hadde jeg snakket med AFS på leiren og fikk høre at jeg var nødt til å velge familie. Da jeg kom tilbake fra skkolen på mandag snakket vertsmoren min med AFS og de hadde fortalt henne om at jeg hadde snakket med dem om hvor jeg skulle bo, og da senkte hun selvfølgelig at jeg ikke likte familien hennes og ikke ville bo hos dem. Det ble en veldig ubehagelig samtale etterpå som startet med at hun kom rett bort til meg og sa: "Hvorfor vil ikke du bo her!?" Under samtalen fikk jeg høre at AFS hadde sagt til henne at jeg hadde aldre hatt et valg om hvor jeg skulle bo fordi AFS ikke likte den andre familien. Jeg fikk også høre at den eneste grunnen til at den andre familien fille ha meg boende hos meg var at jeg var blond og det er ganske stort å ha en blond europeer boende hos seg, så vertsmoren sa faktisk rett ut at den eneste grunnen til at den andre familien ville ha meg boende hos seg var for å bruke meg som "maskot" i sosiale sammenhenger. Alt det jeg fikk høre om AFS og den andre familien var ganske forvirrende, fordi uansett hvem jeg snakker med om det er AFS, eller de to vertsfamiliene så får jeg høre forskjellige versoner av ting, det er ganske frustrerende.
Uansett har det blitt slik at jeg mestsannsynlig blir boende her.

Til slutt vil jeg bare si tusen takk for alle trøstende ord og tips. De har hjulpet veldig mye.

mandag 31. august 2009

helga med AFS

De siste dagene har vert ganske vanskelige. Jeg har ikke faatt plass paa noen skole, saa mens sostrene og vennene mine er paa skolen saa sitter jeg hjemme i leiligheten. Det er vanskelig for meg aa gaa ut fordi jeg bor i overste etage i en blokkleilighet, og jeg husker ikke hvilken ringekokke som er min, i tillegg kan jeg ikke gaa ut alene, fordi det er lett aa bli ranet eller saa vil jeg rote meg bort. Den yngste sosteren min er ofte hos venner og den eldre sosteren er paa universitetet saa de kan ikke ta meg med ut, og vennene mine har faatt beskjed om aa ikke kontakte meg fordi AFS er redd for at de vil paavirke avgjorelsen min angaaende familie og skole.

I helga var jeg paa en AFS leir og den bagynte med at det ikke var plass til fire av oss paa bussen som skulle til hovedstaden, saa vi maatte komme etter med en annen buss. Da vi kom fram skulle vi paa en fest med AFS, der skulle vi faa vite hvem vi skulle vo hos den natta ettersom selve leiren ikke begynte for paa lordagen. Jeg skulle sove hos en AFS frivillig som bor i midten av byen, men hun skulle paa bursdag til faren og onkelen sin, saa derfor maatta vi dra tidlig fra AFS festen for aa dra paa en bursdagsfest i stedet. Det var veldig merkelig aa komme inn til huset deres og vere med paa bursdagen uten aa vere en del av familien, men det gikk greit. faren til hun jeg skulle bo hos var veldig pratsom og ekstremt interresert i den Lutherske tro, saa jeg endte opp med aa diskutere religjon med bursdagsbarnet.

Paa lordag maatte vi staa opp tidlig for at vi kunne rekke bussen som gikk til leirstedet. Heldighvis var ikke turen saa veldig lang, men det var ekstremt varmt da vi kom ut av bussen. Vi bodde paa et leirsted litt oppe i fjellene og da vi kom frem var det stekende sol, i tillegg maatte vi vente ute en lang stund for aa faa vite hvor vi kunne sove. Selve leiren var veldig morsom, jeg fikk god kontakt med mange av de andre som bor i samme by som meg. Vi er ca 60 stk paa utveksling i landet, 23 fra Italia og ca 20 fra Tyskland, saa spraaket gikk for det meste i Spansk, Italiensk og Tysk...
Paa leiren fikk vi vite om alt vi ikke skulle gjore, forhaandsregler som er smart og ta, og vi fikk vite litt mer om kulturen i landet, i tillegg saa provde de aa lere oss de dansene som de danser her, det gikk ikke saa veldig bra, men det var morsomt aa see hvordan de danser her. Ellers paa leiren fikk jeg snakket med en leder om situasjonen min med familiene og skolene, og da fikk jeg vite at jeg maatte velge selv hvilken familie jeg skal bo i, og jeg maa si ifra til AFS og familien saa fort som mulig. Naar det gjelder skolen derimot fikk jeg ikke velge, de plassene jeg hadde paa de beste skolene hadde blitt gitt bord til noen andre saa jeg maa gaa paa den fattigste skolen, den skolen som er det nermeste du kommer til offentlig skole, men om jeg faar gaa der, vet jeg ikke ennaa. Vi tok en tur til skolen i dag (tirsdag) for aa snakke med rektor, men det saa ikke saa veldig ut som om hun ville ta meg imot som elev...

Da jeg kom tilbake til familien jeg bor hos etter leiren paa sondag dro jeg ut sammen med vertssosteren min, kjeresten hennes og soskenbarnet hennes. vi dro paa bowling og jeg vannt faktisk forste omgang, det var veldig morsomt. Under en av omgangene greide sosteren min faktisk og ta en bowlingkule og hun siktet paa banen, og skulle til aa kaste, men saa glapp hun den litt for tidlig slik at istedet for at kula gikk ut paa banen saa kastet hun den bak seg, og traff nesten kjeresten sin. Etter bowlingen dro vi aa spiste pizza, og da stoppet vi ved siden av motorveien hvor det var mange pizzabiler parkert og spiste pizza der, det var veldgi koselig, men det var ganske merkelig aa sitte ved siden av et lite plastikkbord ved siden av motorveien hvor alle raanerbilene kjorte forbi aa spise pizza.

I dag gikk jeg til skolen (som nevnt tidligere) for aa snakke med rektoren om jeg kan faa starte der. Da vi kom skulle de starte dagen, og det gjor de paa dne maaten at alle maa stille seg paa rekke og saa synger de nasjonalsangen mens de reiser flagget, etterpaa har de en andakt og leser litt fra bibelen for de synger en sang til. Det var ganske fasinerende, men det er vel noe jeg maa bli vant til dersom jeg faktisk faar plass paa den skolen.

Naa snart skal jeg ta kontakt med kontaktpersonen min her i Santiago for aa finne ut hordan det blir med skole og familie, det hadde vert greit aa faa avgjort det saa fort som mulig.

Jeg beklager for at jeg skriver saa merkelig, det er fordi jeg ikke faar internett tilgang paa min egen PC saa da maa jeg skrive med en PC herifra, og de har ikke de samme bokstavene...

Jeg skal skrive med snart.

tirsdag 25. august 2009

Forste dagene

Nå har jeg vært her i tre dager og jeg liker det veldig godt. Alle jeg møter er veldig koselige og hjelpsomme.
Reisen hit gikk veldig langsomt, jeg måtte møte opp kl. 04.30 på lørdag på Gardemoen og da hadde jeg ikke fått veldig mye søvn… Vi mellomlandet i Paris, og var der i noen timer før vi reiste videre til Santo Domingo. Vi reiste med AirFrance, og vi hadde en skjerm på setet hvor vi kunne spille spill og se på TV og film, noe som gjorde at tiden gikk litt fortere. Vi fikk god mat på flyet og med maten fikk vi en flaske vin hver.

Vi kom frem til Santo Domingo rundt halv 9 den samme kvelden. Da vi møtte AFS folkene fikk vi høre at det kanskje var litt kaldt ute ettersom det var kveld og at det hadde regnet den dagen, men da vi kom ut så fikk vi vite at det var 30 grader.
Dessverre kunne ikke vertsfamilien min komme å hente meg på flyplassen, så jeg ble med en annen familie hjem og da ble jeg også kjent med ei jente fra Finland som skulle bo hos dem.
På søndag kom det ei dame fra AFS og tok meg med til vertsfamilien min, heldigvis snakket hun engelsk så det var lett å forstå henne.

Vertsfamilien min består av to søstre, Sarai på 11 år og Maria Victoria på 19 år. De bor sammen med moten Rosa og bestefaren. Alle i familien er veldig greie, men de snakker ikke engelsk, så noen ganger er det vanskelig å forstå hverandre. Den kvelden fikk jeg være med Maria for å møte noen venner. Det var lett å snakke med dem dersom de snakket direkte til meg, eller når de snakket veldig sakte, men det skjedde ikke så veldig mange ganger, så når jeg endelig hadde forstått hva de pratet op, hadde de begynt å snakke om et nytt emne… heldigvis snaket en av dem engelsk, så det var for det meste han jeg snakket med.

Jeg har fått være med på veldig mye disse dagene, og det føles som om jeg har vært her mye mer enn tre dager. Maria og kjæresten tok meg med på en liten biltur slik at jeg kunne bli bedre kjent med byen jeg bor i og området rundt. Det var veldig spennente å se hvordan folk levde utenfor byene, og det er veldig store forskjeller mellom fattig og rik her.

Jeg har også fått være med å prøve noe som heter ”cancho”. En cancho er en veldig billig taxi som kjøres av en sjåfør som ikke bryr seg om trafikkregler og bilen er en vanlig passasjerbil med plass til 5 personer, og den ser ut som om det kommer til å dette sammen når som helst… greia med denne conchoen er at sjåføren skal ha 6 passasjerer med seg uansett om de er ekstremt feite eller ikke, det skal sitte to personer fram i setet ved siden av sjåføren og fire personer bak. Da jeg prøvde dette var det bare to personer i bilen fra før, men mens vi satt der kom det to nye inn, han som skulle sitte ved siden av meg var ganske stor, så det var ikke nok plass til han, så det endte med at han satt halvveis på setet og halvveis oppå meg… ganske flaut…

Egentlig skulle jeg begynt på skolen på mandagen, men jeg har ikke fått skoleplass enda siden det ikke var sikkert at jeg skulle bo hos den familien jeg kom til, så da jeg kom til landet hadde jeg egentlig ikke noe bestemt sted å bo, men det har forandret seg nå. Nå har jeg plutselig to familier som jeg kan/skal/vil bo hos og skoleplass på to skoler. Så nå sliter jeg veldig med å velge hvem jeg skal bo hos og hvilken skole jeg skal gå på.

Leiligheten jeg bor i nå er veldig fin, men den er i øverste etasje i en blokk, og det er bra det, siden da slipper vi alle kakelakkene og rottene, men det var et forferdelig slit å få kofferten helt opp ettersom de ikke har heis. Maten er veldig god, og moren min elsker å lage mat! Det er veldig lett å gjøre henne glad, bare spis maten så går det bra. Hun ble henrykt da jeg spiste opp all maten første dagen, så nå får jeg skikkelig mye mat og hun lager alle typiske rettene fra landet. Jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å komme hjem og veie langt over 100 kg…
Leiligheten har to doer, men de fungerer bare av og til, så hvis det ikke går an å trekke ned så er det bare å vente noen timer og prøve igjen da. Vi har også to dusjer, men de fungerer heller ikke, så i stedet har vi en balje med vann og en ause.

Siden jeg ikke går på skolen har jeg veldig mye fritid, så i dag var jeg på en slags klubb sammen med den familien jeg kan velge å bo hos. Denne klubben er som en slags fritidsklubb for rike personer. Hvis dere har sett ”High School Musical 2” så minnet det meg veldig om den klubben som er der. De har et stort svømmebasseng, flere kafeer, tilbud om minigolf, mange tennisbaner to store baseball baner, to store fotballbaner, flere basketballbaner, bordtennis, billiard, eget område tilegnet barn, fine restauranter og nattklubber og en innhegning med en stor alligator. Jeg likte meg veldig godt, men det var veldig stor overgang fra leiligheten jeg bor i og til denne klubben.


Det er alt jeg har å skrive om denne gangen, men jeg skal prøve å skrive igjen snart.

torsdag 20. august 2009

Velkommen!

Hei og velkommen til "vigdis of the caribbean"!

I denne bloggen skal jeg skrive om livet i Den Dominikanske Republikk:)

Kofferten er pakket og jeg er klar til å reise. Nesten hele fredagen skal brukes til bilkjøring, høres ganske kjedelig ut, men jeg tror det skal gå bra ettersom det er jeg som skal kjøre mye av veien:)

Selv om det ikke har gått opp for meg at jeg skal reise enda, så er jeg veldig spent og jeg gleder meg. Det kan bli interresangt å se hvordan det skal gå å stå opp så tidlig at jeg kan møte på Gardemoen kl. 04.30. Men jeg får håpe at jeg kan sove på flyet og at det ikke er så veldig mange på Gardemoen enda:)

Jeg har allerede hatt litt kontakt med vertsfamilien min og jeg gleder meg veldig til å møte dem, men jeg er ganske nervøs for å treffe dem ettersom det er de jeg skal bo sammen med det neste året.

Jeg kan ikke love at jeg vil være veldig aktiv på denne siden, men jeg skal forsøke å skrive slik at dere forstår litt om hvordan hverdagslivet som en utvekslingsstudent er, og hvordan livet i den Dominikanske Republikk er.