De siste dagene har vert ganske vanskelige. Jeg har ikke faatt plass paa noen skole, saa mens sostrene og vennene mine er paa skolen saa sitter jeg hjemme i leiligheten. Det er vanskelig for meg aa gaa ut fordi jeg bor i overste etage i en blokkleilighet, og jeg husker ikke hvilken ringekokke som er min, i tillegg kan jeg ikke gaa ut alene, fordi det er lett aa bli ranet eller saa vil jeg rote meg bort. Den yngste sosteren min er ofte hos venner og den eldre sosteren er paa universitetet saa de kan ikke ta meg med ut, og vennene mine har faatt beskjed om aa ikke kontakte meg fordi AFS er redd for at de vil paavirke avgjorelsen min angaaende familie og skole.
I helga var jeg paa en AFS leir og den bagynte med at det ikke var plass til fire av oss paa bussen som skulle til hovedstaden, saa vi maatte komme etter med en annen buss. Da vi kom fram skulle vi paa en fest med AFS, der skulle vi faa vite hvem vi skulle vo hos den natta ettersom selve leiren ikke begynte for paa lordagen. Jeg skulle sove hos en AFS frivillig som bor i midten av byen, men hun skulle paa bursdag til faren og onkelen sin, saa derfor maatta vi dra tidlig fra AFS festen for aa dra paa en bursdagsfest i stedet. Det var veldig merkelig aa komme inn til huset deres og vere med paa bursdagen uten aa vere en del av familien, men det gikk greit. faren til hun jeg skulle bo hos var veldig pratsom og ekstremt interresert i den Lutherske tro, saa jeg endte opp med aa diskutere religjon med bursdagsbarnet.
Paa lordag maatte vi staa opp tidlig for at vi kunne rekke bussen som gikk til leirstedet. Heldighvis var ikke turen saa veldig lang, men det var ekstremt varmt da vi kom ut av bussen. Vi bodde paa et leirsted litt oppe i fjellene og da vi kom frem var det stekende sol, i tillegg maatte vi vente ute en lang stund for aa faa vite hvor vi kunne sove. Selve leiren var veldig morsom, jeg fikk god kontakt med mange av de andre som bor i samme by som meg. Vi er ca 60 stk paa utveksling i landet, 23 fra Italia og ca 20 fra Tyskland, saa spraaket gikk for det meste i Spansk, Italiensk og Tysk...
Paa leiren fikk vi vite om alt vi ikke skulle gjore, forhaandsregler som er smart og ta, og vi fikk vite litt mer om kulturen i landet, i tillegg saa provde de aa lere oss de dansene som de danser her, det gikk ikke saa veldig bra, men det var morsomt aa see hvordan de danser her. Ellers paa leiren fikk jeg snakket med en leder om situasjonen min med familiene og skolene, og da fikk jeg vite at jeg maatte velge selv hvilken familie jeg skal bo i, og jeg maa si ifra til AFS og familien saa fort som mulig. Naar det gjelder skolen derimot fikk jeg ikke velge, de plassene jeg hadde paa de beste skolene hadde blitt gitt bord til noen andre saa jeg maa gaa paa den fattigste skolen, den skolen som er det nermeste du kommer til offentlig skole, men om jeg faar gaa der, vet jeg ikke ennaa. Vi tok en tur til skolen i dag (tirsdag) for aa snakke med rektor, men det saa ikke saa veldig ut som om hun ville ta meg imot som elev...
Da jeg kom tilbake til familien jeg bor hos etter leiren paa sondag dro jeg ut sammen med vertssosteren min, kjeresten hennes og soskenbarnet hennes. vi dro paa bowling og jeg vannt faktisk forste omgang, det var veldig morsomt. Under en av omgangene greide sosteren min faktisk og ta en bowlingkule og hun siktet paa banen, og skulle til aa kaste, men saa glapp hun den litt for tidlig slik at istedet for at kula gikk ut paa banen saa kastet hun den bak seg, og traff nesten kjeresten sin. Etter bowlingen dro vi aa spiste pizza, og da stoppet vi ved siden av motorveien hvor det var mange pizzabiler parkert og spiste pizza der, det var veldgi koselig, men det var ganske merkelig aa sitte ved siden av et lite plastikkbord ved siden av motorveien hvor alle raanerbilene kjorte forbi aa spise pizza.
I dag gikk jeg til skolen (som nevnt tidligere) for aa snakke med rektoren om jeg kan faa starte der. Da vi kom skulle de starte dagen, og det gjor de paa dne maaten at alle maa stille seg paa rekke og saa synger de nasjonalsangen mens de reiser flagget, etterpaa har de en andakt og leser litt fra bibelen for de synger en sang til. Det var ganske fasinerende, men det er vel noe jeg maa bli vant til dersom jeg faktisk faar plass paa den skolen.
Naa snart skal jeg ta kontakt med kontaktpersonen min her i Santiago for aa finne ut hordan det blir med skole og familie, det hadde vert greit aa faa avgjort det saa fort som mulig.
Jeg beklager for at jeg skriver saa merkelig, det er fordi jeg ikke faar internett tilgang paa min egen PC saa da maa jeg skrive med en PC herifra, og de har ikke de samme bokstavene...
Jeg skal skrive med snart.
mandag 31. august 2009
tirsdag 25. august 2009
Forste dagene
Nå har jeg vært her i tre dager og jeg liker det veldig godt. Alle jeg møter er veldig koselige og hjelpsomme.
Reisen hit gikk veldig langsomt, jeg måtte møte opp kl. 04.30 på lørdag på Gardemoen og da hadde jeg ikke fått veldig mye søvn… Vi mellomlandet i Paris, og var der i noen timer før vi reiste videre til Santo Domingo. Vi reiste med AirFrance, og vi hadde en skjerm på setet hvor vi kunne spille spill og se på TV og film, noe som gjorde at tiden gikk litt fortere. Vi fikk god mat på flyet og med maten fikk vi en flaske vin hver.
Vi kom frem til Santo Domingo rundt halv 9 den samme kvelden. Da vi møtte AFS folkene fikk vi høre at det kanskje var litt kaldt ute ettersom det var kveld og at det hadde regnet den dagen, men da vi kom ut så fikk vi vite at det var 30 grader.
Dessverre kunne ikke vertsfamilien min komme å hente meg på flyplassen, så jeg ble med en annen familie hjem og da ble jeg også kjent med ei jente fra Finland som skulle bo hos dem.
På søndag kom det ei dame fra AFS og tok meg med til vertsfamilien min, heldigvis snakket hun engelsk så det var lett å forstå henne.
Vertsfamilien min består av to søstre, Sarai på 11 år og Maria Victoria på 19 år. De bor sammen med moten Rosa og bestefaren. Alle i familien er veldig greie, men de snakker ikke engelsk, så noen ganger er det vanskelig å forstå hverandre. Den kvelden fikk jeg være med Maria for å møte noen venner. Det var lett å snakke med dem dersom de snakket direkte til meg, eller når de snakket veldig sakte, men det skjedde ikke så veldig mange ganger, så når jeg endelig hadde forstått hva de pratet op, hadde de begynt å snakke om et nytt emne… heldigvis snaket en av dem engelsk, så det var for det meste han jeg snakket med.
Jeg har fått være med på veldig mye disse dagene, og det føles som om jeg har vært her mye mer enn tre dager. Maria og kjæresten tok meg med på en liten biltur slik at jeg kunne bli bedre kjent med byen jeg bor i og området rundt. Det var veldig spennente å se hvordan folk levde utenfor byene, og det er veldig store forskjeller mellom fattig og rik her.
Jeg har også fått være med å prøve noe som heter ”cancho”. En cancho er en veldig billig taxi som kjøres av en sjåfør som ikke bryr seg om trafikkregler og bilen er en vanlig passasjerbil med plass til 5 personer, og den ser ut som om det kommer til å dette sammen når som helst… greia med denne conchoen er at sjåføren skal ha 6 passasjerer med seg uansett om de er ekstremt feite eller ikke, det skal sitte to personer fram i setet ved siden av sjåføren og fire personer bak. Da jeg prøvde dette var det bare to personer i bilen fra før, men mens vi satt der kom det to nye inn, han som skulle sitte ved siden av meg var ganske stor, så det var ikke nok plass til han, så det endte med at han satt halvveis på setet og halvveis oppå meg… ganske flaut…
Egentlig skulle jeg begynt på skolen på mandagen, men jeg har ikke fått skoleplass enda siden det ikke var sikkert at jeg skulle bo hos den familien jeg kom til, så da jeg kom til landet hadde jeg egentlig ikke noe bestemt sted å bo, men det har forandret seg nå. Nå har jeg plutselig to familier som jeg kan/skal/vil bo hos og skoleplass på to skoler. Så nå sliter jeg veldig med å velge hvem jeg skal bo hos og hvilken skole jeg skal gå på.
Leiligheten jeg bor i nå er veldig fin, men den er i øverste etasje i en blokk, og det er bra det, siden da slipper vi alle kakelakkene og rottene, men det var et forferdelig slit å få kofferten helt opp ettersom de ikke har heis. Maten er veldig god, og moren min elsker å lage mat! Det er veldig lett å gjøre henne glad, bare spis maten så går det bra. Hun ble henrykt da jeg spiste opp all maten første dagen, så nå får jeg skikkelig mye mat og hun lager alle typiske rettene fra landet. Jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å komme hjem og veie langt over 100 kg…
Leiligheten har to doer, men de fungerer bare av og til, så hvis det ikke går an å trekke ned så er det bare å vente noen timer og prøve igjen da. Vi har også to dusjer, men de fungerer heller ikke, så i stedet har vi en balje med vann og en ause.
Siden jeg ikke går på skolen har jeg veldig mye fritid, så i dag var jeg på en slags klubb sammen med den familien jeg kan velge å bo hos. Denne klubben er som en slags fritidsklubb for rike personer. Hvis dere har sett ”High School Musical 2” så minnet det meg veldig om den klubben som er der. De har et stort svømmebasseng, flere kafeer, tilbud om minigolf, mange tennisbaner to store baseball baner, to store fotballbaner, flere basketballbaner, bordtennis, billiard, eget område tilegnet barn, fine restauranter og nattklubber og en innhegning med en stor alligator. Jeg likte meg veldig godt, men det var veldig stor overgang fra leiligheten jeg bor i og til denne klubben.
Det er alt jeg har å skrive om denne gangen, men jeg skal prøve å skrive igjen snart.
Reisen hit gikk veldig langsomt, jeg måtte møte opp kl. 04.30 på lørdag på Gardemoen og da hadde jeg ikke fått veldig mye søvn… Vi mellomlandet i Paris, og var der i noen timer før vi reiste videre til Santo Domingo. Vi reiste med AirFrance, og vi hadde en skjerm på setet hvor vi kunne spille spill og se på TV og film, noe som gjorde at tiden gikk litt fortere. Vi fikk god mat på flyet og med maten fikk vi en flaske vin hver.
Vi kom frem til Santo Domingo rundt halv 9 den samme kvelden. Da vi møtte AFS folkene fikk vi høre at det kanskje var litt kaldt ute ettersom det var kveld og at det hadde regnet den dagen, men da vi kom ut så fikk vi vite at det var 30 grader.
Dessverre kunne ikke vertsfamilien min komme å hente meg på flyplassen, så jeg ble med en annen familie hjem og da ble jeg også kjent med ei jente fra Finland som skulle bo hos dem.
På søndag kom det ei dame fra AFS og tok meg med til vertsfamilien min, heldigvis snakket hun engelsk så det var lett å forstå henne.
Vertsfamilien min består av to søstre, Sarai på 11 år og Maria Victoria på 19 år. De bor sammen med moten Rosa og bestefaren. Alle i familien er veldig greie, men de snakker ikke engelsk, så noen ganger er det vanskelig å forstå hverandre. Den kvelden fikk jeg være med Maria for å møte noen venner. Det var lett å snakke med dem dersom de snakket direkte til meg, eller når de snakket veldig sakte, men det skjedde ikke så veldig mange ganger, så når jeg endelig hadde forstått hva de pratet op, hadde de begynt å snakke om et nytt emne… heldigvis snaket en av dem engelsk, så det var for det meste han jeg snakket med.
Jeg har fått være med på veldig mye disse dagene, og det føles som om jeg har vært her mye mer enn tre dager. Maria og kjæresten tok meg med på en liten biltur slik at jeg kunne bli bedre kjent med byen jeg bor i og området rundt. Det var veldig spennente å se hvordan folk levde utenfor byene, og det er veldig store forskjeller mellom fattig og rik her.
Jeg har også fått være med å prøve noe som heter ”cancho”. En cancho er en veldig billig taxi som kjøres av en sjåfør som ikke bryr seg om trafikkregler og bilen er en vanlig passasjerbil med plass til 5 personer, og den ser ut som om det kommer til å dette sammen når som helst… greia med denne conchoen er at sjåføren skal ha 6 passasjerer med seg uansett om de er ekstremt feite eller ikke, det skal sitte to personer fram i setet ved siden av sjåføren og fire personer bak. Da jeg prøvde dette var det bare to personer i bilen fra før, men mens vi satt der kom det to nye inn, han som skulle sitte ved siden av meg var ganske stor, så det var ikke nok plass til han, så det endte med at han satt halvveis på setet og halvveis oppå meg… ganske flaut…
Egentlig skulle jeg begynt på skolen på mandagen, men jeg har ikke fått skoleplass enda siden det ikke var sikkert at jeg skulle bo hos den familien jeg kom til, så da jeg kom til landet hadde jeg egentlig ikke noe bestemt sted å bo, men det har forandret seg nå. Nå har jeg plutselig to familier som jeg kan/skal/vil bo hos og skoleplass på to skoler. Så nå sliter jeg veldig med å velge hvem jeg skal bo hos og hvilken skole jeg skal gå på.
Leiligheten jeg bor i nå er veldig fin, men den er i øverste etasje i en blokk, og det er bra det, siden da slipper vi alle kakelakkene og rottene, men det var et forferdelig slit å få kofferten helt opp ettersom de ikke har heis. Maten er veldig god, og moren min elsker å lage mat! Det er veldig lett å gjøre henne glad, bare spis maten så går det bra. Hun ble henrykt da jeg spiste opp all maten første dagen, så nå får jeg skikkelig mye mat og hun lager alle typiske rettene fra landet. Jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å komme hjem og veie langt over 100 kg…
Leiligheten har to doer, men de fungerer bare av og til, så hvis det ikke går an å trekke ned så er det bare å vente noen timer og prøve igjen da. Vi har også to dusjer, men de fungerer heller ikke, så i stedet har vi en balje med vann og en ause.
Siden jeg ikke går på skolen har jeg veldig mye fritid, så i dag var jeg på en slags klubb sammen med den familien jeg kan velge å bo hos. Denne klubben er som en slags fritidsklubb for rike personer. Hvis dere har sett ”High School Musical 2” så minnet det meg veldig om den klubben som er der. De har et stort svømmebasseng, flere kafeer, tilbud om minigolf, mange tennisbaner to store baseball baner, to store fotballbaner, flere basketballbaner, bordtennis, billiard, eget område tilegnet barn, fine restauranter og nattklubber og en innhegning med en stor alligator. Jeg likte meg veldig godt, men det var veldig stor overgang fra leiligheten jeg bor i og til denne klubben.
Det er alt jeg har å skrive om denne gangen, men jeg skal prøve å skrive igjen snart.
torsdag 20. august 2009
Velkommen!
Hei og velkommen til "vigdis of the caribbean"!
I denne bloggen skal jeg skrive om livet i Den Dominikanske Republikk:)
Kofferten er pakket og jeg er klar til å reise. Nesten hele fredagen skal brukes til bilkjøring, høres ganske kjedelig ut, men jeg tror det skal gå bra ettersom det er jeg som skal kjøre mye av veien:)
Selv om det ikke har gått opp for meg at jeg skal reise enda, så er jeg veldig spent og jeg gleder meg. Det kan bli interresangt å se hvordan det skal gå å stå opp så tidlig at jeg kan møte på Gardemoen kl. 04.30. Men jeg får håpe at jeg kan sove på flyet og at det ikke er så veldig mange på Gardemoen enda:)
Jeg har allerede hatt litt kontakt med vertsfamilien min og jeg gleder meg veldig til å møte dem, men jeg er ganske nervøs for å treffe dem ettersom det er de jeg skal bo sammen med det neste året.
Jeg kan ikke love at jeg vil være veldig aktiv på denne siden, men jeg skal forsøke å skrive slik at dere forstår litt om hvordan hverdagslivet som en utvekslingsstudent er, og hvordan livet i den Dominikanske Republikk er.
I denne bloggen skal jeg skrive om livet i Den Dominikanske Republikk:)
Kofferten er pakket og jeg er klar til å reise. Nesten hele fredagen skal brukes til bilkjøring, høres ganske kjedelig ut, men jeg tror det skal gå bra ettersom det er jeg som skal kjøre mye av veien:)
Selv om det ikke har gått opp for meg at jeg skal reise enda, så er jeg veldig spent og jeg gleder meg. Det kan bli interresangt å se hvordan det skal gå å stå opp så tidlig at jeg kan møte på Gardemoen kl. 04.30. Men jeg får håpe at jeg kan sove på flyet og at det ikke er så veldig mange på Gardemoen enda:)
Jeg har allerede hatt litt kontakt med vertsfamilien min og jeg gleder meg veldig til å møte dem, men jeg er ganske nervøs for å treffe dem ettersom det er de jeg skal bo sammen med det neste året.
Jeg kan ikke love at jeg vil være veldig aktiv på denne siden, men jeg skal forsøke å skrive slik at dere forstår litt om hvordan hverdagslivet som en utvekslingsstudent er, og hvordan livet i den Dominikanske Republikk er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
