Cabarete

I helga dro jeg til en liten by som heter Cabarete. Dette er en veldig liten turistby paa nordsiden av landet som er kjent for festing og surfing. Jeg var der sammen med Snorre fra Norge, Esther fra Belgia, Martina fra Sveits, Silja fra Finnland og Alejandro fra usa. Det var en helt fantastisk helg, vi bodde paa et hotell hvor alt var inkludert, saa vi kunne spise og drikke saa mye vi ville, det var underholdning om kvelden og laa rett ved siden av stranda.






Mens jeg var der fikk jeg proevd meg pa kiting, jeg skulle egentlig proeve kitesurfing, men vi hadde litt liten tid, og litt daarlig kontroll over kiten, saa vi kom oss aldri ut i vannet, men det var kjempemorsomt, og garantert noe jeg har lyst til aa proeve igjen.




Mens vi var der ble vi godt kjent med en gankse typisk del av kulturen som blir kallt "Sanky Panky". "Sanky Pandy" er en dominikansk film som ble laget for ganske lenge siden som handler om et man (det er han som blir kallt sanky panky) som drar til et turist hotell for aa bli kjent med en amerikansk dame (gringa) som kan ta han med til usa, kort sagt saa dro han dit for aa skaffe seg visa til usa. Dette er en veldig morsom film som beskriver en dominikanere ganske godt. Etter at denne filmen kom ut ble det vanlig aa kalle dominikanere paa turist steder eller som proever aa bli kjent med turister for "Sanky Panky", det er vanligvis veldig lett aa se hvem som er slik og hvem som ikke er det, men i Cabarete var det litt for lett... Jeg var sammen med Martina og Esther og snakket da det kom en gjeng med dominikanrer for aa snakke med oss. Det foerste de spurte om var hvor vi var fra, vi svarte fra Santiago, de sa at de haapet vi fikk en fin helg, snudde seg og gikk... 5 min senere saa vi den samme gjengen sammen med noen jenter fra usa...

Her er diverse bilder fra paaskeferien min:

Sosua:







Samaná:

Folk som var med:












Et naturlig basseng vi dro til paa vei hjem (naturlig i den betydning at det var en oppdemnet elv):






Turistcruise fra Norge:





Puerto Rico (har desverre ikke saa veldig mange bilder, men her er iallefall noen...)

Annkomst til San Juan:




stranda:




shopping...

paaskeferien

I paaskeferien fikk jeg meg mange turer til stranda, forst dro jeg til Sosua med AFS (Sosua er en strand ca 2-3 timer unna byen som er sikkelig fin), dagen etter dro jeg til Samaná til en strand som heter Cayo Levantado, dette er en helt fantastisk oy sor i landet. Jeg dro dit samen men venner fra klassen og fra afs.

Den siste delen av paaskeferien var jeg med ei veninne fra Belgia og familien hennes til Puerto Rico. Dette var en veldig morsom tur. Vi var en gjeng paa ca 10 stk og vi var der ca 4 dager paa et hotell like ved stranda. Mens vi var der ble det et par shoppingturer, strandturer og lit sightsing i gammlebyen i hovedstaden. Foreldrene til Esther (fra belgia) hadde baade venner og familie der saa vi reiste litt rund paa besok ogsaa. En av vennene som vi besokte var naboen til Don Omar (en kjent regeton sanger), mange i grupen ble veldig begeistret da de hoerte det og tenkte at de faktisk kunne moete han, men saa kom de paa at han hadde en konsert i den dominikanske republikk den helga... Dette var en helt fantastisk ferie og det var veldig spenende og faa se forskjellen mellom PR og DR, selv om forskjellene ikke er saa veldig tydelige sa er det lett og se hvilket av de to tilhoerer USA...

Jeg har desvere ingen bilder naa, men jeg skal faa lagt inn litt bilder neste gang.

Klassefest

I tillegg til at jeg faar vaere med paa mange turer med afs saa er det mange fester jeg kan vaere med paa naar jeg er hjemme. Dette er bilder fra en klassefest paa torsdag. Forskjellen paa festene her er veldig store, og jeg er glad for at jeg har faatt oppleve de forskjellige typene.
1 - De festene som er i discotekene, alle maa kle seg opp skikkelig pent for aa slippe inn, og det eneste de gjoer der er aa drikke og danse, det er mulig aa proeve aa snakke med murikken er saa hoy at det er nesten umulig. Dersom du drar paa en bar er det omtrent det samme, men musikken og folkene varierer mer og du trenger ikke pynte deg saa mye.
2 - Privatfestene hvor vennes samles hjemme og drikker, danser eller bare sitter aa prater. Dersom festen er hos noen rike saa sitter vi som regel inne i huset eller i hagen deres og musikken som blir satt paa er musikk fra usa. Dersom det er hos noen som er delhvis fattige saa sitter vi som regel ute paa gaten og musikke som blir satt paa er regeton (disse festene er moromst).
3 - Den siste typen er gatefest. Disse festene er for det meste i de fattigste strokene, alle som vi kan komme, de tar med egen drikke eller kjoeper der, musikker og folkene varierer veldig fra gang til gang. Disse festene er "farligere" ettersom du kan aldri vite hvem som er der, eller hva som kan hende.






Dette var en fest i huset til en venn av meg fra klassen.

Hvaltitting

Jeg var paa en tur med AFS til et veldig fint sted som heter Samaná, der skulle paa hvalkikking. Det var veldig morsomt, vi saa 4 hvaler; en mor med sitt barn og to henner som sloss for moren. Jeg fikk tatt noen bilder, men desverre saa ble jeg saa fasinert over hvalene saa jeg kom ikke paa aa ta bilder foer de hadde dratt under vann igjen...
Etter at vi ble en smule lei av hvalene dro vi til en helt utrolig fin oy som var like i naerheten, der ble vi og solte oss og spiste middag. Hele denne dagen var utrolig og det var kjempe morsomt aa faa oppleve det. Jeg ble temmelig solbrennt etter denne dagen, ettersom det var sol hele tiden, jeg hadde med solkrem, men jeg glemte aa smore meg inn, saa da jeg kom paa skolen den mandagen ble jeg kallt baade tomat og gulrot (hvorfor jeg fikk det siste kalledavnet vet jeg ikke, med det var det som ble mest brukt) alle var skikkelig fasinerte over at det var mulig aa bli saa rod...

Bilder fra karnevall.

Karnevall

Den siste maaneden har jeg hatt veldig mye aa gjoere, forst og fremst saa har det vaert karnevall og dte har vert masse feiring. Her feires karnevall hver sondag i hele februar, i tillegg til at det er et par fester men forskjellige grupper osv. Jeg var paa to kostymefester med AFS og var i byen aa saa paa feiringen der 2 ganger. Feiringen i byen er slik at det er forskjellige grupper med "diabolos" som kler seg ut, et bestemt kostyme hver gruppe, og de har en slags ballong som de bruker for aa slaa de forbigaaende. Det er skikkelig mange grupper, men storrelsen paa gruppene varierer. Planleggingen av neste aars kostymer begynner rett etter karnevall og de bruker et par 1000 paso paa hver kostyme, og kostymene forandrer fra aar til aar, de kan aldri bruke det samme kostymet to ganger. Det var en ganske utrolig opplevelse aa gaa i gatene og maatte vaere forsiktig for at ingen kom og slo til meg... det gjorde temmelig vont for aa si det slik, men dersom noen provde aa krangle eller kjefte paa de som gjorde det kom det bare flere til som begynte aa sla til. Hvorfor de har denne tradisjonen vet jeg ikke, men det er en tradisjon som har vaert her nesten helt siden begynnelsen av karnevallfeiringen i dette landet. Kvaliteten paa festene og feiringen varierer veldig fra by til by, men den beste feiringen er i La Vega som ligger 1 time unna Santiago. Feiringen her er ganske kjennt i andre land (kanskje ikke i Europa, men Latinamerikanskeland...). Den sondagen jeg var det var det ogsaa en konsert med "calle13", dette var en regeton konsert, sangene var ikke saa veldig gode, men stemningen var hoy og det var en kjemte morsom opplevelse.

Den siste maaneden har vaert veldig spennende med mye reising og mange fester, men forst kan jeg vel forklare betydningen av det siste blogginlegget mitt...
det fortse bildet er fra en AFS leir som var veldig betydningsfull for alle AFSdeltakere, selve leiren var ikke saa veldig interessang, men det var betydningen som var viktig for oss, fordi etter denne leiren var vi ferdig med ca halve aaret og naa hadde vi endelig muligheten til aa reise uten familien. Tidligere kunne vi reise, men bare sammen med AFS eller et familiemedlem, men naa har vi litt mer frihet for aa si det paa den maaten.
De to andre bildene var fra min forste reise uten familie. Da dro jeg til hovedstaden sammen med Ester fra Belgia og Silja fra Finnland for aa gaa paa en konsert med Aventura. Aventura er et delvis dominikansk band som spiller bachatamusikk. Stadioen var nesten halvfull da vi kom, 5 timer foer konserten begynte, og etter at vi kom var det en gjevn strom av folk som komm gaaende inn helt til 1 time etter at konserten startet. Stemningen var hoy og det var utrolig morsomt aa faa med seg.

Resten jeg har gjort etter det faar jeg skrive en annen gang... jeg vet ikke naar, men jeg haaper det blir foer paaske.

Pico Duarte

Denne siste uken har jeg vært på tur med AFS til det høyeste fjellet i Caribbean som heter Pico Duarte. Fjellet er 3087 moh, og vi måtte gå i 2 dager for å komme fram til toppen.


Dette er fra da vi begynte å gå den første dagen, vi gikk ikke så veldig langt, men frem til en foss hvor vi kunne bade oss før vi kjørte videre til det første leirstedet. Vannet var herlig og kjørlig, og det var veldig godt etter å ha sittet i bussen en hel dag.


Dag to begynte veldig tidlig, de kom og vekkte oss før solen hadde stått opp og vi begynte å gå samtidig som solen stod opp.


Alle baggene våre ble fraktet av muldyr, og de hadde også noen esler med for de som ikke greide å gå mer.


Stien gikk bratt, og var vanskelig å gå opp, det var mange som slet mye men, heldigvis kom alle seg gjennom det i nesten god behold...

Vi hadde to fra Thailand, en gjeng med dominikanere og noen italienere som ikke var så veldig vandt til å gå så langt og de var heller ikke så vant til kulden som kom om natten. Jeg blir sittende å skrive ganske lenge dersom jeg skal forklare alt som hendte, men vi kan vel bare si det slik at doktoren som var med oss fikk ganske mye aa gjøre.


Selv om det var tungt å gå, var de fleste enige om at turen var verdt det da de så utsikten.(jeg er klar over at jeg ikke er så veldig god fotograf, så dette bildet sier vel ikke så veldig mye når det gjelder naturskjønnheten her, men det var virkelig fantastisk...)


Bak meg her kan dere se toppen av fjellet, vi hadde slitt oss opp en lang bakke i haap om at paa tokken var det kanskje litt vann aa faa, men da vi kom opp fikk vi hoere det at verdom vi ville ha vann maatte vi vente i ca 1 time for at muldyrene skulle komme opp...
Sammen med meg paa bildet er Ester fra Belgia, Silja fra Finnland, Martina fra Sveits og vertsbroren til Snorre fra Norge.



Selv om det var vanskelig aa gaa videre med ca 1 dl lunkent vann igjen i flaska, saa var det verdt det, utsikten fra toppen var helt fantastisk, og vi fikk en ganske god folelse da vi tenkte paa at vi far paa det hoyeste pungtet i Caribbean.



Hele turen vi hadde i dette omraadet varte i ca en uke, og det var definitivt noe jeg vil huske. lange varme dager med bare gaaing fulgt av kalde netter med lite sovn, det hoeres kanskje ille ut, (og var litt ille til tider...) men det var en opplevelse jeg er glad jeg fikk med meg.
Dagen etter at vi kom ned fra toppen gikk vi til en dal hvor vi ble boende en dag, vi satte opp teltene like ved en vantastisk foss hvor vi kunne bade, og det var den beste dagen jeg har hatt i aar (2010). Selv om vi ikke hadde ordentlig do (se bildet ovenfor) eller dusj (du maa desverre se bildet ovenfor denne gangen ogsaa...) pluss et par ting til som jeg merkelig nok ikke kommer paa naa, saa var det en fin tur. Vi hadde mye morro og ble bedre kjennt med de andre fra AFS og noen meget intressange og stemningsfulle guider.


Dette er et bilde fra elven i Valle del Tetoro, den dalen vi dro til etter Pico Duarte, paa bildet er 3/4 av de som var med paa turen.

Jeg er ikke helt sikker paa om dette bildet kom gjennom, men dersom det gjorde det, saa er dette et bilde av klasserommet mitt. Her kommer jeg nesten hver dag, og blir presset sammen men 50 andre elever som gjoer sitt beste for aa unngaa at laereren kan ha undervisning... ganske underholdende til tider, og litt for mye styr resten av tiden.

Det andre bildet er av den beste og nesten nermeste kysten vi har her. Jeg har desverre bare vaert der to ganger, men det var helt utrolig begge gangene Det er godt vaer, ikke for fullt av folk, god mat og herlig vann.

Det var desverre alle bildene jeg fikk gjennom denne gangen, men jeg haaper at neste gang jeg proever saa faar jeg lagt ut litt flere.

Haiti

Paa tirsdagen denne uken var jeg hjemme i huset sammen med lillesosteren min Sarai, vi laa i sengen og saa paa tv, da sengen plutselig begynte aa riste. Dette var egentlig ikke saa veldig uvanlig ettersom lillesosteren min har en tendens til aa bli litt utolmodig hvis hun ligger i ro lenge nok. Men da hun begynte aa bli irritert fordi jeg forstyrrethenne, forstod jeg at det var et jordskjelv. Sosteren min ble skikkelig redd, og begynte aa hyle, hun begynte aa faa skikkelig panikk. Alt rundt oss ristet, og ingen av oss visste hva vi skulle gjoere og jeg begynte aa foele meg ganske kvalm. Skjelvet varte mye lengre enn jeg hadde trodd det ville, aa da det sluttet var jeg ganske lettet. Paa gaten kunne vi hoere mange som lop rundt og ropte, det hadde kommet sprekker i gaten, men heldighvis var det ingen bygninger som hadde rast og ingen som ble skadet. Paa tv den kvelden var det kjempe mange nyheter om jordskjelvet som hadde rammet Haiti. De sa at mange tusen personer hadde dodd, og nesten hele hovedstaden Port-au-prince, som ble hardest rammet, var odelagt. Bildene som ble vist var sjokkerende, og det var helt forferdelig aa se. Paa nyhetene ble det gikk ut et tsunamivarsel og blandt mange andre ting ble vi raadet til aa sove med klaerne paa, saa vi kunne komme oss ut av huset saa fort som mulig dersom noe mer skulle hende.

Paa skolen i dag hadde alle sammen med seg mat, vann eller medisiner som skulle sendes til Haiti. Det virker som om alle skolene og arbeidsplassene i landet har gaatt sammen for aa sende mat og utstyr til Haiti for hjelp. Senere paa dagen ble jeg med sosteren min til universitetet Pucmm for aa donnere blod. De hadde aapnet for donnorer tidlig paa dagen og hele tiden hadde det vaert en gjevn strom innom. For vi kunne donnere maatte vi ta en blodprove for aa vaere sikker paa at vi ikke hadde sykdommer osv. Vi maatte vente i nesten 2 timer for aa faa tatt proven, deretter maatte vi vente enda en god stund (1-2 timer) for aa se om vi faktisk kunne donnere, og til slutt ventet vi ca en time for at en av sengene hvor vi maatte ligge mens blodet ble tatt ut, ble ledig. Det ble en lang dag med masse venting, men jeg er veldig glad for aa faa gjort det.

Det aa vaere her mens dette har hendt har vaert en ganske rart. Mens jeg er her er alt saa mye mer virkelig, dersom jeg hadde vaert i Norge hadde jeg vel syntes at det far forferdelig det som hendte, kenskje donnert litt penger, men etter en stund ville jeg glemt det, eller saa hadde jeg begynt aa tenke paa andre ting. Her er det vanskelig aa tenke paa andre ting, omtrent alle du moeter i denne byen jeg bor i har venner fra Haiti og som har mistet familien sin. For meg er det veldig rart aa vaere her saa naert alt som skjer, dersom noe blir for sterkt for meg, eller for vanskelig kan jeg dra tilbake til Norge hvor jeg har alt jeg trenger, hvor jeg har mer enn jeg trenger, men for de menneskene som bor i Haiti, de kan ikke romme til et annet land eller dra hjem til familien sin... det stedet som ble odelagt var hjemmet deres og menneskene som ble rammet var familien. Naar dette utvekslingsaaret er over vil jeg reise tilbake til Norge og dette vil vaere et mine som jeg haaper at jeg vil huske senere I livet, jeg haaper at neste gang noe slikt hender saa vil jeg huske fortvilelsen, redselen og sorgen som jeg har sett her, og jeg haaper det gjoer at jeg reagerer paa en annen maate.

For de som bor i Haiti var ikke dette jordskjelvet bare en ulykke, det var ikke bare nyheter om et fjernt land, men det var familiene, hjemmene og livene som paa et halv minutt forsvant og som aldri vil bli det same igjen.

Om alt det jeg skriver her er fakta det vet jeg ikke, men jeg skriver det jeg har hoert, og de siste nyhetene jeg har hoert er at jordskjelvet varte i ca et halvt minutt og va 7 paa Richters skala, nesten 300 000 dode er funnet og fremdeles er det mange som ligger begravd i gatene, det har blitt ordnet med minst 50 asyler for folk som har mistet hjemmet, mange vet fremdeles ikke om familien deres er dode eller i live og mest sannsynlig saa vil det bryte ut en epidemi paa grunn av alle likene som fremdeles ligger i gatene, nesten hver dag hard et blitt oppdaget smaskjelv i dette omraadet aa jeg har hoert masse snakk om at det skal komme enda et nytt jordskjelv som ogsaa vil foere til tsunami paa nord og vestkysten av landet. Jeg haaper at det jeg har hoert ikke er rett, de som bor I Haiti har gaatt gjenom nok, og jeg ber om at ting ikke skal bli verre.

Jul og nyttaar

Julen her var paa samme tid lik og veldig forskjellig fra i Norge. Som jeg har fortalt tidligere har de diverse adventstradisjonene de har her, som nochecita og mañanita. I tillegg har de en tradisjon som kalles angelito. Det er en slags samling med venner hvor de gir hverandre gaver.
Paa julaften samlet familien seg og spiste middag sammen, vi fikk besok av noen venner og en en liten del av familien. Kvelden startet selvfolgelig med masse dansing, typisk dominikansk musikk og litt drikke. Da middagen var ferdig var det saa mye mat paa bordet saa det var ikke plass for at vi kunne sitte der, saa da ble vi spredt rundt i rommet. Det var en veldig trivelig feiring, men hele adventstiden og julefeiringen var saa forskjellig fra det jeg er vent med i Norge saa for meg foltes det mer ut som en bursdagsfeiring enn julefeiring.
Tiden mellom jul og nyttaar var ganske normal, det var ingenting spesiellt som foregikk, bare fester paa kveldstid (men slik er det i hver ferie).
Nyttaarsaften var ogsaa ganske forskjellig, familien min har ingen spedielle tradisjoner, saa vi delte oss. Vertsmoren min og lillesosteren min dro til en kirke i nerheten mens jeg og storesosteren min dro til resturangen til kjeresten til sosteren min og ventet paa nyttaar der. Ved midnatt begynte allesammen aa danse og det ble sendt opp fyrverkeri i midtbyen.

Tiden etter jul har gaatt ganske fort. Jeg begynner aa bli litt for vandt til aa ha ferie, saa det blir merkelig aa gaa tilbake til skolen igjen. Skolen skulle egentlig bynt paa igjen torsdag 7 januar, men jeg fikk beskjed om at det var ingen som kom til aa gaa for mandag, saa da fikk jeg et par dager mer fri. Det viste seg at de hadde rett, i de fleste skolene var det bare 3 etter 4 fra hver klasse som dukket opp, og de fik beskjed om aa ta fri.