Jeg er ikke helt sikker paa om dette bildet kom gjennom, men dersom det gjorde det, saa er dette et bilde av klasserommet mitt. Her kommer jeg nesten hver dag, og blir presset sammen men 50 andre elever som gjoer sitt beste for aa unngaa at laereren kan ha undervisning... ganske underholdende til tider, og litt for mye styr resten av tiden.

Det andre bildet er av den beste og nesten nermeste kysten vi har her. Jeg har desverre bare vaert der to ganger, men det var helt utrolig begge gangene Det er godt vaer, ikke for fullt av folk, god mat og herlig vann.

Det var desverre alle bildene jeg fikk gjennom denne gangen, men jeg haaper at neste gang jeg proever saa faar jeg lagt ut litt flere.

Haiti

Paa tirsdagen denne uken var jeg hjemme i huset sammen med lillesosteren min Sarai, vi laa i sengen og saa paa tv, da sengen plutselig begynte aa riste. Dette var egentlig ikke saa veldig uvanlig ettersom lillesosteren min har en tendens til aa bli litt utolmodig hvis hun ligger i ro lenge nok. Men da hun begynte aa bli irritert fordi jeg forstyrrethenne, forstod jeg at det var et jordskjelv. Sosteren min ble skikkelig redd, og begynte aa hyle, hun begynte aa faa skikkelig panikk. Alt rundt oss ristet, og ingen av oss visste hva vi skulle gjoere og jeg begynte aa foele meg ganske kvalm. Skjelvet varte mye lengre enn jeg hadde trodd det ville, aa da det sluttet var jeg ganske lettet. Paa gaten kunne vi hoere mange som lop rundt og ropte, det hadde kommet sprekker i gaten, men heldighvis var det ingen bygninger som hadde rast og ingen som ble skadet. Paa tv den kvelden var det kjempe mange nyheter om jordskjelvet som hadde rammet Haiti. De sa at mange tusen personer hadde dodd, og nesten hele hovedstaden Port-au-prince, som ble hardest rammet, var odelagt. Bildene som ble vist var sjokkerende, og det var helt forferdelig aa se. Paa nyhetene ble det gikk ut et tsunamivarsel og blandt mange andre ting ble vi raadet til aa sove med klaerne paa, saa vi kunne komme oss ut av huset saa fort som mulig dersom noe mer skulle hende.

Paa skolen i dag hadde alle sammen med seg mat, vann eller medisiner som skulle sendes til Haiti. Det virker som om alle skolene og arbeidsplassene i landet har gaatt sammen for aa sende mat og utstyr til Haiti for hjelp. Senere paa dagen ble jeg med sosteren min til universitetet Pucmm for aa donnere blod. De hadde aapnet for donnorer tidlig paa dagen og hele tiden hadde det vaert en gjevn strom innom. For vi kunne donnere maatte vi ta en blodprove for aa vaere sikker paa at vi ikke hadde sykdommer osv. Vi maatte vente i nesten 2 timer for aa faa tatt proven, deretter maatte vi vente enda en god stund (1-2 timer) for aa se om vi faktisk kunne donnere, og til slutt ventet vi ca en time for at en av sengene hvor vi maatte ligge mens blodet ble tatt ut, ble ledig. Det ble en lang dag med masse venting, men jeg er veldig glad for aa faa gjort det.

Det aa vaere her mens dette har hendt har vaert en ganske rart. Mens jeg er her er alt saa mye mer virkelig, dersom jeg hadde vaert i Norge hadde jeg vel syntes at det far forferdelig det som hendte, kenskje donnert litt penger, men etter en stund ville jeg glemt det, eller saa hadde jeg begynt aa tenke paa andre ting. Her er det vanskelig aa tenke paa andre ting, omtrent alle du moeter i denne byen jeg bor i har venner fra Haiti og som har mistet familien sin. For meg er det veldig rart aa vaere her saa naert alt som skjer, dersom noe blir for sterkt for meg, eller for vanskelig kan jeg dra tilbake til Norge hvor jeg har alt jeg trenger, hvor jeg har mer enn jeg trenger, men for de menneskene som bor i Haiti, de kan ikke romme til et annet land eller dra hjem til familien sin... det stedet som ble odelagt var hjemmet deres og menneskene som ble rammet var familien. Naar dette utvekslingsaaret er over vil jeg reise tilbake til Norge og dette vil vaere et mine som jeg haaper at jeg vil huske senere I livet, jeg haaper at neste gang noe slikt hender saa vil jeg huske fortvilelsen, redselen og sorgen som jeg har sett her, og jeg haaper det gjoer at jeg reagerer paa en annen maate.

For de som bor i Haiti var ikke dette jordskjelvet bare en ulykke, det var ikke bare nyheter om et fjernt land, men det var familiene, hjemmene og livene som paa et halv minutt forsvant og som aldri vil bli det same igjen.

Om alt det jeg skriver her er fakta det vet jeg ikke, men jeg skriver det jeg har hoert, og de siste nyhetene jeg har hoert er at jordskjelvet varte i ca et halvt minutt og va 7 paa Richters skala, nesten 300 000 dode er funnet og fremdeles er det mange som ligger begravd i gatene, det har blitt ordnet med minst 50 asyler for folk som har mistet hjemmet, mange vet fremdeles ikke om familien deres er dode eller i live og mest sannsynlig saa vil det bryte ut en epidemi paa grunn av alle likene som fremdeles ligger i gatene, nesten hver dag hard et blitt oppdaget smaskjelv i dette omraadet aa jeg har hoert masse snakk om at det skal komme enda et nytt jordskjelv som ogsaa vil foere til tsunami paa nord og vestkysten av landet. Jeg haaper at det jeg har hoert ikke er rett, de som bor I Haiti har gaatt gjenom nok, og jeg ber om at ting ikke skal bli verre.

Jul og nyttaar

Julen her var paa samme tid lik og veldig forskjellig fra i Norge. Som jeg har fortalt tidligere har de diverse adventstradisjonene de har her, som nochecita og mañanita. I tillegg har de en tradisjon som kalles angelito. Det er en slags samling med venner hvor de gir hverandre gaver.
Paa julaften samlet familien seg og spiste middag sammen, vi fikk besok av noen venner og en en liten del av familien. Kvelden startet selvfolgelig med masse dansing, typisk dominikansk musikk og litt drikke. Da middagen var ferdig var det saa mye mat paa bordet saa det var ikke plass for at vi kunne sitte der, saa da ble vi spredt rundt i rommet. Det var en veldig trivelig feiring, men hele adventstiden og julefeiringen var saa forskjellig fra det jeg er vent med i Norge saa for meg foltes det mer ut som en bursdagsfeiring enn julefeiring.
Tiden mellom jul og nyttaar var ganske normal, det var ingenting spesiellt som foregikk, bare fester paa kveldstid (men slik er det i hver ferie).
Nyttaarsaften var ogsaa ganske forskjellig, familien min har ingen spedielle tradisjoner, saa vi delte oss. Vertsmoren min og lillesosteren min dro til en kirke i nerheten mens jeg og storesosteren min dro til resturangen til kjeresten til sosteren min og ventet paa nyttaar der. Ved midnatt begynte allesammen aa danse og det ble sendt opp fyrverkeri i midtbyen.

Tiden etter jul har gaatt ganske fort. Jeg begynner aa bli litt for vandt til aa ha ferie, saa det blir merkelig aa gaa tilbake til skolen igjen. Skolen skulle egentlig bynt paa igjen torsdag 7 januar, men jeg fikk beskjed om at det var ingen som kom til aa gaa for mandag, saa da fikk jeg et par dager mer fri. Det viste seg at de hadde rett, i de fleste skolene var det bare 3 etter 4 fra hver klasse som dukket opp, og de fik beskjed om aa ta fri.

Nochecita y mañanita

De har to adventstradisjoner her som jeg har faatt med meg (de har sikkert flere, men jeg har ikke faatt med meg flere...).

De to tradisjonene jeg tenker paa er nochecita og mañanita. Nochecita er som en slags julefeiring paa skolene, nesten alle skolene har dette. Da opnes skolene paa kvelden slik at alle som vil kan komme og det er salg av masse forskjellig mat og drikke og masse godt, og de har et stort show. Alle trinnene paa skolen maa bidra med noe, de fleste har en sang eller dans, men det er ogsaa noen som leser dikt, dramatiserer +++. I tillegg er det vanlig aa ha en dramatisering av juleevangeliet.

Mañanita er noe ganske annerledes, kort sagt saa er det en fyllefest paa hjul... Alle som vil vaere med samles rundt midnatt med biler, masse musikk og alkohol. Jeg dro paa dette etter en nochecita paa "la Salle" (en skole som ganske mange av vennene mine gaar paa). Vi moettes like ved skolen og ventet paa moren til ei veninne av meg som vi skulle dra sammen med. Rundt kl 00.30 begynnte vi og bevege paa seg i en tilrettelagt rute. I begynnelsen var alt ganske rolig, men utover natta naar folk hadde faatt i seg mer drikke ble musikken hoyere, menge skiftet biler, folk satt og laa oppaa taket paa bilene. Det var alltid noen gaaende mellom bilene, folk som danset til musikken og uansett hvor du var i del lange rekken med biler saa ver dt alltid musikk og mulighet til aa faa noe aa trikke. Det ble ganske skremmende etterhvert som folk ble mer og mer fulle, men det var definitivt en interessang og ganske morsom opplevelse. Etter mañanitaen dro vi til huset til an venn, til en sancocho-fest. Sancocho er en slags suppe som er veldig typisk mat her. Vi kom tilbake til huset ca 06.00 om morgenen.

De har menge forskjellige typer mañanitaer, universitetene har en, diverse klubber i byen ordner med en og saa er det en ekstremt rik og hesteglad mann her i byen som ordner med mañanita med hester, i noen av disse blir det leid inn band som kan spille paa et lasteplan gjennom hele natten.

Adventstid

Naa nermer det seg jul aa jeg har faat juleferie. Resten av klassen min sitter paa skolen aa sliter med avsluttingsprover, men rektor sa at jeg slapp aa ta dem, saa da fikk jeg fri istedet. Det fungerte veldig bra for meg ettersom det ikke var saa veldig fristende aa betale 200 pesos for aa ta 10 prover hvor jeg mest sannsynlig ikke kunne gjoere saa veldig mye mer enn aa skrive navnet mitt og levere inn proeven.

Paa skolene i byen er det mange juleavsluttinger, jeg har ikke vaert paa saa veldig mange, men det var veldig koselig. De lager et show med dansing og ordner med en konsert, det er masse dansing og salg av diverse mat, drikke og godt.
Hvordan tradisjonene er her i adventstiden er jeg ikke helt sikker paa, familien min har ikke saa veldig mange tradisjoner for adventstid, dermed merker jeg ikke forskjellene saa veldig godt, men det er en tradisjon de fleste jeg kjenner har. De sammles i en stor vennegjeng og utveksler gaver. Vertsmoren min hadde en tacokveldmed ca 10 venner i forrige uke og vertssosteren min skal ha pizzakveld denne uken. Jeg tror ikke de har saa veldig mange adventstradisjoner ettersom de fleste bruker tiden i desember til aa pugge til avsluttingsprovene. Naar det gjelder juletradisjoner vet jeg ikke saa mye om dem heller, de fleste reiser til utlandet, veldig mange har familie i usa (spesielt New York), men jeg skal skrive mer naar det skjer noe.

Promición, lancamiento og día familiar

Helt siden jeg begynte paa skolen her har det alltid vaert en spesiell ting de har snakket om; la promoción og el lansamiento. For aa vaere helt aerlig saa er jeg ikke helt sikker paa hva promoción er for noe, men jeg tror det er hele avgangsklassen og el lansamiento er et show som vi setter opp hvor hele avgangsklassen blir pressentert. Helt siden jeg kom til skolen har de planlagt dette, de har avbrutt flere timer for aa snakke om det og planlegge hvordan vi skulle gjoere det, samle inn penger, navnet og hvordan klaerne skulle se ut. Vi har hatt to dager hvor vi arrangerte en "kino" paa skolen. Vi ordnet med popcorn, brus og diverse godt som de kunne kjoepe og taa tok vi med en film som de maatte betale for aa se og alle pengene gikk til oss. Det var kjempe morsomt aa arrangere dette, og jeg synes det er helt utrolig at rektoren og laererne lot oss faa fri fra skolen for aa gjoere dette.
Navnet paa vaar avgangsklasse ble: "JEDDAM" som staar for: "Jovenes Estudiantes Dispuestos a Desafiar Al Mundo", og dette betyr: unge studenter som er innstilt paa aa utfordre verden.

Vaar lansamiento var fredag 27. november. Det ble montert opp en stor scene midt paa plassen paa skolen, og vi maatte moete opp paa kvelden foer for aa gjoere klart alt sammen. Paa fredags morgen skulla alle sammen moete opp kl 06.00 presis, saa kl. 07.10 kom ei veninne av meg fra klassen for aa plukke meg opp slik at jeg slapp aa dra til skolen alene. Alt om dette showet skulle vaere helt hemmelig, ingen utenfor klassen skulle vite noe som helst om det, saa hele skolen var veldig spent paa hvordan det ble. Hele 4 bac ble samlet paa et klasserom som er litt mindre enn vanlige klasserom i Norge, og der skulle vi vente paa at klaerne kom. vi var ca 80 stk innpaa det sommet og det var ekstremt varmt. Kl. 10.00 skulle showet begynne saa da kl begynte aa nerme seg 09.30 begynte de fleste aa bli ganskelstresset da klaerne ikke hadde kommet fram enda, heldigvis var det ikke nodvendig aa bruke dem for helt paa slutten av showet. Kl 10 begynte showet og selv om vi ikke hadde klaerne gikk det vanske bra, vi fremfoerte noen sketsjer og danser, noen sang og selvfoelgelig maatte vi ha en parodi av elever og laerere ved skolen. Da showet var halveis ferdig kom alle klaerne og vi kunne puste lettet ut alt gikk som vi ville og det ble et kjempe bra show (ifolge publikum). Etter at vi var ferdig med det vi hadde planlagt kom det noen av avgangselevene fra i fjor og forifjor og tok over scenen og startet sitt eget show, desverre saa maatte de avslutte tidlig fordi noen ringte politiet fordi de var bekymret for at disse personene hadde vaapen paa grunn av en skyte episode som hende paa skolen mellom to gjenger fra skolen i fjor, dermed var de bekymret for at noe ville hende igjen. Heldigvis var det ingenting som hende og det ble en veldig morsom og hendelsesfull dag.

Paa sondag hadde vi día familiar eller familiedag paa skolen. Alt sammen begynte kl 10.00 om morgenen med en gudstjeneste og forstsatte med diverse underholdning som dansing, synging og sketsjer. i tillegg til dette var det masse god mat, vi hadde ordnet med et spokelseshus, diskotek og spillehule. Jeg dro dit sammen med tre venner og familien min, hele skolen var full av folk og det var kjempe morsomt.

konsert og baseballkamp

Dagene gaar for det meste i det samme, gaa paa skole og vaere med venner, men heldighvis faar jeg med meg litt andre ting ogsaa. Jeg har bl.a. vaert med paa mitt livs forste baseballkamp. Heldighvis dro jeg sammen med noen som kunne ganske mye om baseball, saa jeg fikk faktisk med meg ganske mye av det som hendte og jeg begynte aa forstaa spillet litt bedre ogsaa. Jeg dro paa en kamp med et lag som heter Águilas, som er laget her i byen, det var kjempe morsomt aa dra paa den kampen og heldighvis saa vant det laget jeg heiet paa.

Paa halloween var jeg paa en regeton konsert sammen med noen venner fra skolen. Her i landet feirer de ikke halloween, men dette var mer som en host konsert. Artistene som var der var: Omega, Arcángel, Alexis og Fido, Tego Calderonf, Jowell og Randy og Toño Rosario. Dette var en kjempe morsom konsert aa faa med seg, og jeg er veldig glad for at jeg dro. Selv om jeg ikke visste hvem noen av disse personene var for jeg dro saa likte jeg meg der. Det var en veldig stor konsert som var i arena Cibao, stemningen var hoy og det var mange folk der. Selv om det ble litt kjedelig da vi maatte vente paa at de skulle gjoere om scenen foer neste artist skulle paa, men det var verdt det og jeg haaper at jeg kan dra paa en ny konsert som det igjen foer jeg drar.

Ellert er det ikke saa veldig mye som har hendt her. Det mest spennende var at 8 personer i klassen ble utvist fra skolen i gaar fordi de forstyrret klassen for mye. Det ble masse styr og nesten alle personene i klassen gjorde opproer mot rektoren for at hun gjorde dette. Da elevene i klassen la merke til at hun ikke kom til aa forandre mening truet de med aa forlate skolen sammen med vennene som ble utvist. Hele 4 trinn gikk mot utgangen i protest og bak alle dem kom jeg gaaende ganske forvirret ettersom jeg ikke var helt sikker paa hva som hendte (jeg hadde bare fodt beskjed om aa foelge resten...) og dette var tidlighvis ganske underholdende for resten av skolen. De begynte og le, og etterpaa kom de bort og spurte meg hva det var som hendte og jeg svarte naa saa godt jeg kunne, men jeg er ikke helt sikker paa at de forstod hva jeg provde aa forklare... Det hele endte med at de 8 guttene i klassen ble utvist for en uke, saa naa er vi plutselig bare 40 i klassen.