mandag 15. februar 2010
onsdag 3. februar 2010
Pico Duarte
Denne siste uken har jeg vært på tur med AFS til det høyeste fjellet i Caribbean som heter Pico Duarte. Fjellet er 3087 moh, og vi måtte gå i 2 dager for å komme fram til toppen.
Dette er fra da vi begynte å gå den første dagen, vi gikk ikke så veldig langt, men frem til en foss hvor vi kunne bade oss før vi kjørte videre til det første leirstedet. Vannet var herlig og kjørlig, og det var veldig godt etter å ha sittet i bussen en hel dag.
Dag to begynte veldig tidlig, de kom og vekkte oss før solen hadde stått opp og vi begynte å gå samtidig som solen stod opp.
Alle baggene våre ble fraktet av muldyr, og de hadde også noen esler med for de som ikke greide å gå mer.
Stien gikk bratt, og var vanskelig å gå opp, det var mange som slet mye men, heldigvis kom alle seg gjennom det i nesten god behold...
Vi hadde to fra Thailand, en gjeng med dominikanere og noen italienere som ikke var så veldig vandt til å gå så langt og de var heller ikke så vant til kulden som kom om natten. Jeg blir sittende å skrive ganske lenge dersom jeg skal forklare alt som hendte, men vi kan vel bare si det slik at doktoren som var med oss fikk ganske mye aa gjøre.
Selv om det var tungt å gå, var de fleste enige om at turen var verdt det da de så utsikten.(jeg er klar over at jeg ikke er så veldig god fotograf, så dette bildet sier vel ikke så veldig mye når det gjelder naturskjønnheten her, men det var virkelig fantastisk...)
Bak meg her kan dere se toppen av fjellet, vi hadde slitt oss opp en lang bakke i haap om at paa tokken var det kanskje litt vann aa faa, men da vi kom opp fikk vi hoere det at verdom vi ville ha vann maatte vi vente i ca 1 time for at muldyrene skulle komme opp...
Sammen med meg paa bildet er Ester fra Belgia, Silja fra Finnland, Martina fra Sveits og vertsbroren til Snorre fra Norge.
Selv om det var vanskelig aa gaa videre med ca 1 dl lunkent vann igjen i flaska, saa var det verdt det, utsikten fra toppen var helt fantastisk, og vi fikk en ganske god folelse da vi tenkte paa at vi far paa det hoyeste pungtet i Caribbean.
Hele turen vi hadde i dette omraadet varte i ca en uke, og det var definitivt noe jeg vil huske. lange varme dager med bare gaaing fulgt av kalde netter med lite sovn, det hoeres kanskje ille ut, (og var litt ille til tider...) men det var en opplevelse jeg er glad jeg fikk med meg.
Dagen etter at vi kom ned fra toppen gikk vi til en dal hvor vi ble boende en dag, vi satte opp teltene like ved en vantastisk foss hvor vi kunne bade, og det var den beste dagen jeg har hatt i aar (2010). Selv om vi ikke hadde ordentlig do (se bildet ovenfor) eller dusj (du maa desverre se bildet ovenfor denne gangen ogsaa...) pluss et par ting til som jeg merkelig nok ikke kommer paa naa, saa var det en fin tur. Vi hadde mye morro og ble bedre kjennt med de andre fra AFS og noen meget intressange og stemningsfulle guider.
Dette er et bilde fra elven i Valle del Tetoro, den dalen vi dro til etter Pico Duarte, paa bildet er 3/4 av de som var med paa turen.
Dette er fra da vi begynte å gå den første dagen, vi gikk ikke så veldig langt, men frem til en foss hvor vi kunne bade oss før vi kjørte videre til det første leirstedet. Vannet var herlig og kjørlig, og det var veldig godt etter å ha sittet i bussen en hel dag.
Dag to begynte veldig tidlig, de kom og vekkte oss før solen hadde stått opp og vi begynte å gå samtidig som solen stod opp.
Alle baggene våre ble fraktet av muldyr, og de hadde også noen esler med for de som ikke greide å gå mer.
Stien gikk bratt, og var vanskelig å gå opp, det var mange som slet mye men, heldigvis kom alle seg gjennom det i nesten god behold...
Vi hadde to fra Thailand, en gjeng med dominikanere og noen italienere som ikke var så veldig vandt til å gå så langt og de var heller ikke så vant til kulden som kom om natten. Jeg blir sittende å skrive ganske lenge dersom jeg skal forklare alt som hendte, men vi kan vel bare si det slik at doktoren som var med oss fikk ganske mye aa gjøre.
Selv om det var tungt å gå, var de fleste enige om at turen var verdt det da de så utsikten.(jeg er klar over at jeg ikke er så veldig god fotograf, så dette bildet sier vel ikke så veldig mye når det gjelder naturskjønnheten her, men det var virkelig fantastisk...)
Bak meg her kan dere se toppen av fjellet, vi hadde slitt oss opp en lang bakke i haap om at paa tokken var det kanskje litt vann aa faa, men da vi kom opp fikk vi hoere det at verdom vi ville ha vann maatte vi vente i ca 1 time for at muldyrene skulle komme opp...
Sammen med meg paa bildet er Ester fra Belgia, Silja fra Finnland, Martina fra Sveits og vertsbroren til Snorre fra Norge.
Selv om det var vanskelig aa gaa videre med ca 1 dl lunkent vann igjen i flaska, saa var det verdt det, utsikten fra toppen var helt fantastisk, og vi fikk en ganske god folelse da vi tenkte paa at vi far paa det hoyeste pungtet i Caribbean.
Hele turen vi hadde i dette omraadet varte i ca en uke, og det var definitivt noe jeg vil huske. lange varme dager med bare gaaing fulgt av kalde netter med lite sovn, det hoeres kanskje ille ut, (og var litt ille til tider...) men det var en opplevelse jeg er glad jeg fikk med meg.
Dagen etter at vi kom ned fra toppen gikk vi til en dal hvor vi ble boende en dag, vi satte opp teltene like ved en vantastisk foss hvor vi kunne bade, og det var den beste dagen jeg har hatt i aar (2010). Selv om vi ikke hadde ordentlig do (se bildet ovenfor) eller dusj (du maa desverre se bildet ovenfor denne gangen ogsaa...) pluss et par ting til som jeg merkelig nok ikke kommer paa naa, saa var det en fin tur. Vi hadde mye morro og ble bedre kjennt med de andre fra AFS og noen meget intressange og stemningsfulle guider.
Dette er et bilde fra elven i Valle del Tetoro, den dalen vi dro til etter Pico Duarte, paa bildet er 3/4 av de som var med paa turen.
mandag 18. januar 2010
Jeg er ikke helt sikker paa om dette bildet kom gjennom, men dersom det gjorde det, saa er dette et bilde av klasserommet mitt. Her kommer jeg nesten hver dag, og blir presset sammen men 50 andre elever som gjoer sitt beste for aa unngaa at laereren kan ha undervisning... ganske underholdende til tider, og litt for mye styr resten av tiden.
Det andre bildet er av den beste og nesten nermeste kysten vi har her. Jeg har desverre bare vaert der to ganger, men det var helt utrolig begge gangene Det er godt vaer, ikke for fullt av folk, god mat og herlig vann.
Det var desverre alle bildene jeg fikk gjennom denne gangen, men jeg haaper at neste gang jeg proever saa faar jeg lagt ut litt flere.
Haiti
Paa tirsdagen denne uken var jeg hjemme i huset sammen med lillesosteren min Sarai, vi laa i sengen og saa paa tv, da sengen plutselig begynte aa riste. Dette var egentlig ikke saa veldig uvanlig ettersom lillesosteren min har en tendens til aa bli litt utolmodig hvis hun ligger i ro lenge nok. Men da hun begynte aa bli irritert fordi jeg forstyrrethenne, forstod jeg at det var et jordskjelv. Sosteren min ble skikkelig redd, og begynte aa hyle, hun begynte aa faa skikkelig panikk. Alt rundt oss ristet, og ingen av oss visste hva vi skulle gjoere og jeg begynte aa foele meg ganske kvalm. Skjelvet varte mye lengre enn jeg hadde trodd det ville, aa da det sluttet var jeg ganske lettet. Paa gaten kunne vi hoere mange som lop rundt og ropte, det hadde kommet sprekker i gaten, men heldighvis var det ingen bygninger som hadde rast og ingen som ble skadet. Paa tv den kvelden var det kjempe mange nyheter om jordskjelvet som hadde rammet Haiti. De sa at mange tusen personer hadde dodd, og nesten hele hovedstaden Port-au-prince, som ble hardest rammet, var odelagt. Bildene som ble vist var sjokkerende, og det var helt forferdelig aa se. Paa nyhetene ble det gikk ut et tsunamivarsel og blandt mange andre ting ble vi raadet til aa sove med klaerne paa, saa vi kunne komme oss ut av huset saa fort som mulig dersom noe mer skulle hende.
Paa skolen i dag hadde alle sammen med seg mat, vann eller medisiner som skulle sendes til Haiti. Det virker som om alle skolene og arbeidsplassene i landet har gaatt sammen for aa sende mat og utstyr til Haiti for hjelp. Senere paa dagen ble jeg med sosteren min til universitetet Pucmm for aa donnere blod. De hadde aapnet for donnorer tidlig paa dagen og hele tiden hadde det vaert en gjevn strom innom. For vi kunne donnere maatte vi ta en blodprove for aa vaere sikker paa at vi ikke hadde sykdommer osv. Vi maatte vente i nesten 2 timer for aa faa tatt proven, deretter maatte vi vente enda en god stund (1-2 timer) for aa se om vi faktisk kunne donnere, og til slutt ventet vi ca en time for at en av sengene hvor vi maatte ligge mens blodet ble tatt ut, ble ledig. Det ble en lang dag med masse venting, men jeg er veldig glad for aa faa gjort det.
Det aa vaere her mens dette har hendt har vaert en ganske rart. Mens jeg er her er alt saa mye mer virkelig, dersom jeg hadde vaert i Norge hadde jeg vel syntes at det far forferdelig det som hendte, kenskje donnert litt penger, men etter en stund ville jeg glemt det, eller saa hadde jeg begynt aa tenke paa andre ting. Her er det vanskelig aa tenke paa andre ting, omtrent alle du moeter i denne byen jeg bor i har venner fra Haiti og som har mistet familien sin. For meg er det veldig rart aa vaere her saa naert alt som skjer, dersom noe blir for sterkt for meg, eller for vanskelig kan jeg dra tilbake til Norge hvor jeg har alt jeg trenger, hvor jeg har mer enn jeg trenger, men for de menneskene som bor i Haiti, de kan ikke romme til et annet land eller dra hjem til familien sin... det stedet som ble odelagt var hjemmet deres og menneskene som ble rammet var familien. Naar dette utvekslingsaaret er over vil jeg reise tilbake til Norge og dette vil vaere et mine som jeg haaper at jeg vil huske senere I livet, jeg haaper at neste gang noe slikt hender saa vil jeg huske fortvilelsen, redselen og sorgen som jeg har sett her, og jeg haaper det gjoer at jeg reagerer paa en annen maate.
For de som bor i Haiti var ikke dette jordskjelvet bare en ulykke, det var ikke bare nyheter om et fjernt land, men det var familiene, hjemmene og livene som paa et halv minutt forsvant og som aldri vil bli det same igjen.
Om alt det jeg skriver her er fakta det vet jeg ikke, men jeg skriver det jeg har hoert, og de siste nyhetene jeg har hoert er at jordskjelvet varte i ca et halvt minutt og va 7 paa Richters skala, nesten 300 000 dode er funnet og fremdeles er det mange som ligger begravd i gatene, det har blitt ordnet med minst 50 asyler for folk som har mistet hjemmet, mange vet fremdeles ikke om familien deres er dode eller i live og mest sannsynlig saa vil det bryte ut en epidemi paa grunn av alle likene som fremdeles ligger i gatene, nesten hver dag hard et blitt oppdaget smaskjelv i dette omraadet aa jeg har hoert masse snakk om at det skal komme enda et nytt jordskjelv som ogsaa vil foere til tsunami paa nord og vestkysten av landet. Jeg haaper at det jeg har hoert ikke er rett, de som bor I Haiti har gaatt gjenom nok, og jeg ber om at ting ikke skal bli verre.
Paa skolen i dag hadde alle sammen med seg mat, vann eller medisiner som skulle sendes til Haiti. Det virker som om alle skolene og arbeidsplassene i landet har gaatt sammen for aa sende mat og utstyr til Haiti for hjelp. Senere paa dagen ble jeg med sosteren min til universitetet Pucmm for aa donnere blod. De hadde aapnet for donnorer tidlig paa dagen og hele tiden hadde det vaert en gjevn strom innom. For vi kunne donnere maatte vi ta en blodprove for aa vaere sikker paa at vi ikke hadde sykdommer osv. Vi maatte vente i nesten 2 timer for aa faa tatt proven, deretter maatte vi vente enda en god stund (1-2 timer) for aa se om vi faktisk kunne donnere, og til slutt ventet vi ca en time for at en av sengene hvor vi maatte ligge mens blodet ble tatt ut, ble ledig. Det ble en lang dag med masse venting, men jeg er veldig glad for aa faa gjort det.
Det aa vaere her mens dette har hendt har vaert en ganske rart. Mens jeg er her er alt saa mye mer virkelig, dersom jeg hadde vaert i Norge hadde jeg vel syntes at det far forferdelig det som hendte, kenskje donnert litt penger, men etter en stund ville jeg glemt det, eller saa hadde jeg begynt aa tenke paa andre ting. Her er det vanskelig aa tenke paa andre ting, omtrent alle du moeter i denne byen jeg bor i har venner fra Haiti og som har mistet familien sin. For meg er det veldig rart aa vaere her saa naert alt som skjer, dersom noe blir for sterkt for meg, eller for vanskelig kan jeg dra tilbake til Norge hvor jeg har alt jeg trenger, hvor jeg har mer enn jeg trenger, men for de menneskene som bor i Haiti, de kan ikke romme til et annet land eller dra hjem til familien sin... det stedet som ble odelagt var hjemmet deres og menneskene som ble rammet var familien. Naar dette utvekslingsaaret er over vil jeg reise tilbake til Norge og dette vil vaere et mine som jeg haaper at jeg vil huske senere I livet, jeg haaper at neste gang noe slikt hender saa vil jeg huske fortvilelsen, redselen og sorgen som jeg har sett her, og jeg haaper det gjoer at jeg reagerer paa en annen maate.
For de som bor i Haiti var ikke dette jordskjelvet bare en ulykke, det var ikke bare nyheter om et fjernt land, men det var familiene, hjemmene og livene som paa et halv minutt forsvant og som aldri vil bli det same igjen.
Om alt det jeg skriver her er fakta det vet jeg ikke, men jeg skriver det jeg har hoert, og de siste nyhetene jeg har hoert er at jordskjelvet varte i ca et halvt minutt og va 7 paa Richters skala, nesten 300 000 dode er funnet og fremdeles er det mange som ligger begravd i gatene, det har blitt ordnet med minst 50 asyler for folk som har mistet hjemmet, mange vet fremdeles ikke om familien deres er dode eller i live og mest sannsynlig saa vil det bryte ut en epidemi paa grunn av alle likene som fremdeles ligger i gatene, nesten hver dag hard et blitt oppdaget smaskjelv i dette omraadet aa jeg har hoert masse snakk om at det skal komme enda et nytt jordskjelv som ogsaa vil foere til tsunami paa nord og vestkysten av landet. Jeg haaper at det jeg har hoert ikke er rett, de som bor I Haiti har gaatt gjenom nok, og jeg ber om at ting ikke skal bli verre.
fredag 8. januar 2010
Jul og nyttaar
Julen her var paa samme tid lik og veldig forskjellig fra i Norge. Som jeg har fortalt tidligere har de diverse adventstradisjonene de har her, som nochecita og mañanita. I tillegg har de en tradisjon som kalles angelito. Det er en slags samling med venner hvor de gir hverandre gaver.
Paa julaften samlet familien seg og spiste middag sammen, vi fikk besok av noen venner og en en liten del av familien. Kvelden startet selvfolgelig med masse dansing, typisk dominikansk musikk og litt drikke. Da middagen var ferdig var det saa mye mat paa bordet saa det var ikke plass for at vi kunne sitte der, saa da ble vi spredt rundt i rommet. Det var en veldig trivelig feiring, men hele adventstiden og julefeiringen var saa forskjellig fra det jeg er vent med i Norge saa for meg foltes det mer ut som en bursdagsfeiring enn julefeiring.
Tiden mellom jul og nyttaar var ganske normal, det var ingenting spesiellt som foregikk, bare fester paa kveldstid (men slik er det i hver ferie).
Nyttaarsaften var ogsaa ganske forskjellig, familien min har ingen spedielle tradisjoner, saa vi delte oss. Vertsmoren min og lillesosteren min dro til en kirke i nerheten mens jeg og storesosteren min dro til resturangen til kjeresten til sosteren min og ventet paa nyttaar der. Ved midnatt begynte allesammen aa danse og det ble sendt opp fyrverkeri i midtbyen.
Tiden etter jul har gaatt ganske fort. Jeg begynner aa bli litt for vandt til aa ha ferie, saa det blir merkelig aa gaa tilbake til skolen igjen. Skolen skulle egentlig bynt paa igjen torsdag 7 januar, men jeg fikk beskjed om at det var ingen som kom til aa gaa for mandag, saa da fikk jeg et par dager mer fri. Det viste seg at de hadde rett, i de fleste skolene var det bare 3 etter 4 fra hver klasse som dukket opp, og de fik beskjed om aa ta fri.
Paa julaften samlet familien seg og spiste middag sammen, vi fikk besok av noen venner og en en liten del av familien. Kvelden startet selvfolgelig med masse dansing, typisk dominikansk musikk og litt drikke. Da middagen var ferdig var det saa mye mat paa bordet saa det var ikke plass for at vi kunne sitte der, saa da ble vi spredt rundt i rommet. Det var en veldig trivelig feiring, men hele adventstiden og julefeiringen var saa forskjellig fra det jeg er vent med i Norge saa for meg foltes det mer ut som en bursdagsfeiring enn julefeiring.
Tiden mellom jul og nyttaar var ganske normal, det var ingenting spesiellt som foregikk, bare fester paa kveldstid (men slik er det i hver ferie).
Nyttaarsaften var ogsaa ganske forskjellig, familien min har ingen spedielle tradisjoner, saa vi delte oss. Vertsmoren min og lillesosteren min dro til en kirke i nerheten mens jeg og storesosteren min dro til resturangen til kjeresten til sosteren min og ventet paa nyttaar der. Ved midnatt begynte allesammen aa danse og det ble sendt opp fyrverkeri i midtbyen.
Tiden etter jul har gaatt ganske fort. Jeg begynner aa bli litt for vandt til aa ha ferie, saa det blir merkelig aa gaa tilbake til skolen igjen. Skolen skulle egentlig bynt paa igjen torsdag 7 januar, men jeg fikk beskjed om at det var ingen som kom til aa gaa for mandag, saa da fikk jeg et par dager mer fri. Det viste seg at de hadde rett, i de fleste skolene var det bare 3 etter 4 fra hver klasse som dukket opp, og de fik beskjed om aa ta fri.
søndag 20. desember 2009
Nochecita y mañanita
De har to adventstradisjoner her som jeg har faatt med meg (de har sikkert flere, men jeg har ikke faatt med meg flere...).
De to tradisjonene jeg tenker paa er nochecita og mañanita. Nochecita er som en slags julefeiring paa skolene, nesten alle skolene har dette. Da opnes skolene paa kvelden slik at alle som vil kan komme og det er salg av masse forskjellig mat og drikke og masse godt, og de har et stort show. Alle trinnene paa skolen maa bidra med noe, de fleste har en sang eller dans, men det er ogsaa noen som leser dikt, dramatiserer +++. I tillegg er det vanlig aa ha en dramatisering av juleevangeliet.
Mañanita er noe ganske annerledes, kort sagt saa er det en fyllefest paa hjul... Alle som vil vaere med samles rundt midnatt med biler, masse musikk og alkohol. Jeg dro paa dette etter en nochecita paa "la Salle" (en skole som ganske mange av vennene mine gaar paa). Vi moettes like ved skolen og ventet paa moren til ei veninne av meg som vi skulle dra sammen med. Rundt kl 00.30 begynnte vi og bevege paa seg i en tilrettelagt rute. I begynnelsen var alt ganske rolig, men utover natta naar folk hadde faatt i seg mer drikke ble musikken hoyere, menge skiftet biler, folk satt og laa oppaa taket paa bilene. Det var alltid noen gaaende mellom bilene, folk som danset til musikken og uansett hvor du var i del lange rekken med biler saa ver dt alltid musikk og mulighet til aa faa noe aa trikke. Det ble ganske skremmende etterhvert som folk ble mer og mer fulle, men det var definitivt en interessang og ganske morsom opplevelse. Etter mañanitaen dro vi til huset til an venn, til en sancocho-fest. Sancocho er en slags suppe som er veldig typisk mat her. Vi kom tilbake til huset ca 06.00 om morgenen.
De har menge forskjellige typer mañanitaer, universitetene har en, diverse klubber i byen ordner med en og saa er det en ekstremt rik og hesteglad mann her i byen som ordner med mañanita med hester, i noen av disse blir det leid inn band som kan spille paa et lasteplan gjennom hele natten.
De to tradisjonene jeg tenker paa er nochecita og mañanita. Nochecita er som en slags julefeiring paa skolene, nesten alle skolene har dette. Da opnes skolene paa kvelden slik at alle som vil kan komme og det er salg av masse forskjellig mat og drikke og masse godt, og de har et stort show. Alle trinnene paa skolen maa bidra med noe, de fleste har en sang eller dans, men det er ogsaa noen som leser dikt, dramatiserer +++. I tillegg er det vanlig aa ha en dramatisering av juleevangeliet.
Mañanita er noe ganske annerledes, kort sagt saa er det en fyllefest paa hjul... Alle som vil vaere med samles rundt midnatt med biler, masse musikk og alkohol. Jeg dro paa dette etter en nochecita paa "la Salle" (en skole som ganske mange av vennene mine gaar paa). Vi moettes like ved skolen og ventet paa moren til ei veninne av meg som vi skulle dra sammen med. Rundt kl 00.30 begynnte vi og bevege paa seg i en tilrettelagt rute. I begynnelsen var alt ganske rolig, men utover natta naar folk hadde faatt i seg mer drikke ble musikken hoyere, menge skiftet biler, folk satt og laa oppaa taket paa bilene. Det var alltid noen gaaende mellom bilene, folk som danset til musikken og uansett hvor du var i del lange rekken med biler saa ver dt alltid musikk og mulighet til aa faa noe aa trikke. Det ble ganske skremmende etterhvert som folk ble mer og mer fulle, men det var definitivt en interessang og ganske morsom opplevelse. Etter mañanitaen dro vi til huset til an venn, til en sancocho-fest. Sancocho er en slags suppe som er veldig typisk mat her. Vi kom tilbake til huset ca 06.00 om morgenen.
De har menge forskjellige typer mañanitaer, universitetene har en, diverse klubber i byen ordner med en og saa er det en ekstremt rik og hesteglad mann her i byen som ordner med mañanita med hester, i noen av disse blir det leid inn band som kan spille paa et lasteplan gjennom hele natten.
onsdag 16. desember 2009
Adventstid
Naa nermer det seg jul aa jeg har faat juleferie. Resten av klassen min sitter paa skolen aa sliter med avsluttingsprover, men rektor sa at jeg slapp aa ta dem, saa da fikk jeg fri istedet. Det fungerte veldig bra for meg ettersom det ikke var saa veldig fristende aa betale 200 pesos for aa ta 10 prover hvor jeg mest sannsynlig ikke kunne gjoere saa veldig mye mer enn aa skrive navnet mitt og levere inn proeven.
Paa skolene i byen er det mange juleavsluttinger, jeg har ikke vaert paa saa veldig mange, men det var veldig koselig. De lager et show med dansing og ordner med en konsert, det er masse dansing og salg av diverse mat, drikke og godt.
Hvordan tradisjonene er her i adventstiden er jeg ikke helt sikker paa, familien min har ikke saa veldig mange tradisjoner for adventstid, dermed merker jeg ikke forskjellene saa veldig godt, men det er en tradisjon de fleste jeg kjenner har. De sammles i en stor vennegjeng og utveksler gaver. Vertsmoren min hadde en tacokveldmed ca 10 venner i forrige uke og vertssosteren min skal ha pizzakveld denne uken. Jeg tror ikke de har saa veldig mange adventstradisjoner ettersom de fleste bruker tiden i desember til aa pugge til avsluttingsprovene. Naar det gjelder juletradisjoner vet jeg ikke saa mye om dem heller, de fleste reiser til utlandet, veldig mange har familie i usa (spesielt New York), men jeg skal skrive mer naar det skjer noe.
Paa skolene i byen er det mange juleavsluttinger, jeg har ikke vaert paa saa veldig mange, men det var veldig koselig. De lager et show med dansing og ordner med en konsert, det er masse dansing og salg av diverse mat, drikke og godt.
Hvordan tradisjonene er her i adventstiden er jeg ikke helt sikker paa, familien min har ikke saa veldig mange tradisjoner for adventstid, dermed merker jeg ikke forskjellene saa veldig godt, men det er en tradisjon de fleste jeg kjenner har. De sammles i en stor vennegjeng og utveksler gaver. Vertsmoren min hadde en tacokveldmed ca 10 venner i forrige uke og vertssosteren min skal ha pizzakveld denne uken. Jeg tror ikke de har saa veldig mange adventstradisjoner ettersom de fleste bruker tiden i desember til aa pugge til avsluttingsprovene. Naar det gjelder juletradisjoner vet jeg ikke saa mye om dem heller, de fleste reiser til utlandet, veldig mange har familie i usa (spesielt New York), men jeg skal skrive mer naar det skjer noe.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
